Kristiansands-barnehagen

I barnehagenes arbeid med å utvikle kvalitet er det mange verktøy som kan være nyttige for å få hele personalet med. Refleksiv dialog er et slikt verktøy. Barnehagene legger ofte opp til å reflektere omkring sentrale temaer, både i planlegging og i evalueringsarbeidet. I denne 7 minutters filmen får du en kort innføring i hvordan barnehagen kan bruke refleksiv dialog, blant annet til å finne tiltak i forhold til et tema de vil jobbe videre med. Det handler om å legge til rette for at man kan lytte til hverandre og få alle til å knytte egne kunnskaper og erfaringer opp til de tema som kommer fram for så å komme fram til det man har felles og vil gå videre med.

DAB konferansen er nettopp gjennomført i Kristiansand. En dag med foredrag og workshop fra inn og utland. Nasjonale og lokale kolleger har delt av sine erfaringer på god barnehagepraksis. Fellesnevneren er hvordan de har inkludert ulike digitale verktøy og medier i arbeidet. Vi har hørt om alt fra barns lek etter klassisk musikk og arbeid med filosofiske spørsmål, til forming med modellkitt eller formidling av litteratur. Fellesnevneren har likevel vært digitale verktøy som løfter opplevelsen eller gir leken en ny dimensjon.  DAB konferansen var Kristiansand sin 3. og antagelig siste. Pådriverne som har stått bak konferansen, Omar Mekki og Nina Bølgan, gir seg etter 11 år. Heretter må vi antagelig holde tak i dette på egen hånd.  Men DAB konferansen har lagt noe igjen etter hver gang vi har vært vertskap for den. Det har nemlig vært et krav at vi finner fram til lokale forelesere i paralellsesjonene. Dermed har vi måtte finne og utfordre, kompetente, lokale barnehagefolk. Dett...

Barnehagebasert utviklingsarbeid, hva er det?  Fra høsten 2021 skal de lærende nettverkene i Kristiansandsbarnehagen jobbe med barnehagebasert utviklingsarbeid gjennom regional ordning/ REKOMP. Dette skal gjøres med UiA som utviklingspartner. Denne måten å jobbe på skal være en rød tråd i nettverkene framover.  Nå skal utgangspunktet for utviklingsarbeidet komme fra barnehagene selv, og det skal etableres et  samarbeid mellom barnehagene som skal bidra til at de inspireres og lærer av hverandre. Det er barnehagens behov som skal være utgangspunkt for tema og tempo i arbeidet og det er en forutsetning at alle ansatte i barnehagen skal inngå i utviklingsprosessen.  Ordningen med barnehagebasert kompetanseutvikling er igangsatt sentralt, men skal utføres ut fra lokale behov. I motsetning til en del andre reformer er det her gitt sterk styring til praksisfeltet og en forutsetning for det hele er at vi samarbeider med Universitet eller høyskole. De skal også lære av denne...

Nytt støttemateriell til arbeidet med trygt og godt barnehagemiljø Nå finner du ny støtte til å jobbe med trygt og godt miljø i barnehagen, på Udir sine hjemmesider. Kompetansepakker (udir.no) Kompetansepakken skal bidra til en kollektiv kompetanseheving om barnehagemiljø, og gir støtte til å reflektere over egen praksis. Det er publisert to moduler nå, og det vil komme mer innhold etter sommeren. Kompetansepakkene er tilgjengelige for alle. Disse kan være fine å bruke i personalgruppa, for å jobbe systematisk med et bedre læringsmiljø. Det er små filmer til refleksjon , innføring i regelverk og plikter, samt godt fagstoff. Det er også lederstøtte, som gjør det enklere for ledere å gå i gang med dette arbeidet.

Tips til å utvikle god praksis i barnehagemøtene! Hvordan møtene våre fungerer avgjør om vi lærer nye ting eller om det blir rene informasjonsmøter! Å forberede møtene med fagstoff og gode spørsmål hjelper oss å komme dypere ned i det vi skal jobbe med. I-G-P (individuelt, gruppe, plenum) kan være en fin metode for å inkludere alle i prosessene. Da kommer alle til orde og alle må bidra i samtaler. I denne filmen viser Knut Roald oss mange eksempler på god praksis i lærende møter.

I Rammeverkets ytterste ring finner vi prinsippene som er viktig for å skape utvikling og læring i organisasjonen, som er barnehagen/ skolen og i hele oppvekst. Det er her vi må ha "nok luft i dekket", som en styrer sa det så fint. Lærende felleskap er et av disse viktige punktene for å skape utvikling. Hvordan kan vi jobbe med det i barnehagen? Hvordan kan vi få mest mulig ut av alle de menneskelige ressursene vi har blant ansatte i barnehagen? I denne filmen tar Knut Roald opp hvordan lærende møter kan styrke profesjonsutviklingen. Barnehager, skoler og alle tjenester som utgjør laget rundt barna, kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i tjenestene. For å skape kontinuerlige forbedringer, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de ansattes egne behov ( Rammeverket for kvalitet og mestring, Kristiansand )

En mal som er felles for barnehagenes årsplan har vært innarbeidet rutine i våre kommuner. I 2018 ble vår felles mal omarbeidet til å passe bedre i forhold til ny Rammeplan. Utgangspunktet var barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skulle finne praksisfortellinger fra egen hverdag som kunne vise hvordan verdier knyttet til rammeplanens mål om bærekraft, likestilling eller andre verdier kom til syne i praksis. Praksisfortellingene er en metode for refleksjon og kvalitetsutvikling såvel som en pedagogisk dokumentasjon. Mange gode praksisfortellinger har det blitt. Noen endres fra år til år, andre får stå til vi finner bedre eksempler.  Forslag til prosess når barnehagen jobber med årsplanen:  Malen for årsplan er nå revidert: Det er satt inn et kapittel om barns rett til medvirkning og barns beste . Tidligere kapittel om Mobbing i barnehagen er erstattet med Barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Årsplanmalen finner du i Word-format på kommunens internettside, HER ...

I Kristiansand er det utarbeidet en veileder til de nye paragrafene i barnehageloven som handler om barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Det er mange som har hatt forventninger til dette arbeidet, deriblant KS, som omtaler arbeidet her. Veilederen er nå klar og du finner den HER!   I veilederen utdyper vi mer hva lovendringene innebære r og ser det i sammenheng med lokalt rammeverk for kvalitet og mestring . Veilederen er bygd opp på samme måte som for skolene i Kristiansand. Det er også utarbeidet ulike maler, blant annet felles mal for aktivitetsplan. Disse vedleggene finner du lettest HER! Vi håper veilederen kan være et nyttig bidrag i barnehagenes arbeid med å sikre et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn. Å være utenfor kan bryte ned et menneske. Uansett alder har vi et grunnleggende behov for å høre til i ulike felleskap Oppvekstdirektør Kristin Eidet Ropstad Minner også om at alle barnehagene har fått tilsendt mail fra Kristiansand kommune med veile...

Hvordan kan barnehagen og hjemmet samarbeide om utvikling av barns morsmål? Vil du vite mer om hvordan et godt samarbeid mellom hjem og barnehage kan styrke flerspråklige barns språkutvikling? Gode relasjoner, bøker og historiefortelling er ingredienser i et slikt samarbeid. Bruk av tolk som gjerne har god kunnskap om kulturbakgrunn, er også av stor betydning, sier Åshild Jensen fra styrketjenesten ved Kongsgård barnehagesenter, i en artikkel publisert ved Universitetet i Stavanger. Her kan du lese mer om dette. Sjekk også ut disse inspirasjonsfilmene hvor foreldre og barnehagebarn leser sammen på ulike morsmål. 

Ved å gå på oppdagelsesreise i barns egen kunnskap om hverdagen i barnehagen kan du finne en gullgruve av innsikt og forståelse som kan hjelpe barnehagen i arbeidet med bedre kvalitet.   Det danske EVA,- Danmarks evalueringsinstitutt, utvikler ofte verktøy og produserer artikler som går rett inn i barnehagens praksis. De sier i denne artikkelen : Børnenes perspektiver er en guldgrube af viden, der gør os voksne klogere på, hvordan de oplever deres læringsmiljø og som vi derfor kan bruge til at møde børnenes behov. Gjennom systematisk arbeid leter barnehagen etter barnas egne perspektiv og hva som er viktig for at barn skal ha gode hverdager i barnehagen. I Kristiansandsbarnehagen har vi denne høsten jobbet med ulike sider ved barns perspektiv og ulike måter å hente inn dette på. Derfor synes vi det var fint å få presentere denne systematiske måten å jobbe med barneperspektivet på, fra våre venner i Danmark. Verktøyet kalles Barnemosaikker og henspiller på de ulike brikken...

Fra 1. januar 2021 får  barnehagene en ny «mobbelov», men egentlig handler dette om et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn , sier kommunalsjef Eva Hauger Gjersvold. Kristiansand kommune holder nå på å utarbeide en lokal veileder.  De tre nye paragrafene om trygt og godt barnehagemiljø stiller tydeligere og strengere krav til alle ansatte, sier Marianne Godtfredsen, og nettopp derfor er en slik veileder viktig. Barn skal sikres et trygt og godt barnehagemiljø. Alle ansatte får en plikt til å drive forebyggende arbeid. Nulltoleranse mot mobbing blir nå lovfestet. Dette innebærer en såkalt aktivitetsplikt for ba rnehagene. Aktivitetsplikten betyr at: Alle som arbeider i barnehagen, har plikt til å følge med og melde ifra hvis de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke opplever å ha det trygt og godt i barnehagen. ​Barnehagen har plikt til å undersøke og sette inn tiltak som sørger for at barnet får det trygt og godt i sitt barnehagemiljø. Tiltakene skal fastse...

Barnehagenettverk - hver barnehage deltar med leder og en ressursperson på fag 2- 3. november har barnehagenettverk Øst vært på Fevik på samling. Dette er den første formelle samlingen i den regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling. Samlingene for barnehagenettverkene Sentrum Nord, Vest 1, Vest 2 og Lund kommer på løpende bånd de kommende ukene.  Programmet på den første dagen er organisasjonslæring. Det handler om arbeid i nettverk- både forventinger til deltakelse og arbeid i  i barnehagenettverkene våre. Like viktig er fokuset på hvordan  alle jobber med kvalitetsutvikling i sin egen barnehage. Det handler om egen lederidentitet, kultur og struktur i egen barnehage og at Kristiansands-barnehagen er et samlet lag! Her bygger vi vår kultur og struktur på vårt eget Rammeverk for kvalitet og mestring . Dag to var det inkludering og barns perspektiv på programmet. Vi gikk gjennom ny barnehagelov, Trygt og godt barnehagemiljø . Vi holder på å lage en ...

Inkludering brukes i dagligtalen med den største selvfølgelighet og har en god klangbunn i samfunnet. Verre er det når det vi ser nærmere på motstykket til inkludering; ekskludering, eller utenforskap om du vil. I det øyeblikket barn eller foreldre gir utrykk for at barnet ikke er en del av felleskapet, settes mange følelser i sving. Vi har alle et ønske om at ethvert barn skal være inkludert i barnehagen, men hva betyr det egentlig i praksis? Opplever barnet selv å være en betydningsfull person i fellesskapet i barnehagen, eller er det bare vi voksne som synes det ser slik ut?  Det er så lett å definere på barns vegne. Kristian er så sosial sier vi gjerne, han leker masse med andre barn , men hva vet vi om hva Kristian selv opplever? Blir han savnet og spurt etter når han borte fra barnehagen? Hvilken rolle har han i gruppen og i leken? Det kan være forskjell på å delta i lek, og å føle at en er en del av felleskapet.  V ennskap er ikke bare å være sammen, de t bygger p...

  «Krev ikke venn, at jeg skal gåten klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare», skrev Ibsen i diktet «Min kære venn». I barnehagen er det ikke så viktig å ha de riktige svarene, men å møte barn med spørsmål, undring, engasjement og varme. Det handler om voksnes holdninger og væremåte i møte med barn. Muligens dreier det seg mer om deltagelse enn det ofte vanskelige og noe misforståtte begrepet medvirkning, som lett kan begrenses til at barn skal bestemme dette og hint… Det handler om et syn på barn som i 2014 ble forankret i Grunnloven §104 , hvor det understrekes at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barn, uansett alder og livssituasjon, fikk gjennom denne paragrafen en anerkjennelse fra det offentlige. Formålet i Rammeverket f...

Regional ordning er statens nye grep for å utvikle barnehagetilbudet likeverdig og av høy kvalitet. Etter vi fikk ny Rammeplan kom en ny Strategi for framtidens barnehage der denne ordningen er omtalt. Barnehagebasert kompetanseheving, det er sånn vi skal gjøre det nå. I partnerskap med UH sektor. Hos oss blir det Universitetet i Agder. Barnehagesektoren skal samarbeide og måten vi skal gjøre det på skal være BARNEHAGEBASERT. Nå er det ikke hver kommune for seg, eller akademia på den ene siden, og praksisfeltet på den andre. Vi skal samarbeide, samordne oss og samskape. (Flere fine ord på S?) I Kristiansand knytter vi Rekomp og kompetanseutvikling til Rammeverket. Det kan du lese mer om HER!   Se også Blogginnlegg om rammeverket her.  Hva betyr da barnehagebasert?  Barnehagebasert kompetanseutvikling innebærer at barnehagen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdnin...

NY PODKAST om "Kommunikasjon og bekymringssamtaler om vold og overgrep med barn i barnehagen". Barnehagenettverket i region Kristiansand har fått midler fra Fylkesmannen til kompetanseutvikling. Alle kommunene i Region Kristiansand har de siste årene hatt fokus på dette temaet og gjennomført til dels store kompetansehevingsprogram. I Kristiansand har nærmere 2000 ansatte i barnehagene fått grunnleggende kompetanse på temaet. I tillegg til dette, har fokus vært å gi pedagogene verktøy for å gå tilbake til barnehagen å øve på de vanskelige samtalene som ofte bare dukker opp i samvær med barn. Nå har Barnehagenettverket brukt midlene til å produsere i alt fire episoder i en podkast som tar opp nettopp dette. - Hvordan kan jeg bli den trygge voksne som snakker med barn om det jeg er bekymret for – spesielt når bekymringen kan handle om vold og overgrep? - Hva gjør vi i dag, og hvordan kan vi bli bedre til å oppdage og utforske sammen med barnet – for så å handle på det som...

Hva gjør vi når nye barn skal starte midt under Corona-perioden? Kristiansands-barnehagen har laget en egen liten veileder om dette. Veileder for “Bli kjent”- overgang hjem og barnehage Denne veilederen erstatter ikke barnehagens ordinære rutiner for nye barn som begynner i barnehagen. Den er et veiledende supplement til disse sett i lys av situasjonen rundt korona. Den enkelte barnehage kan gjøre justeringer. Generelt Gi god informasjon til foresatte i forkant. Økt fokus på forutsigbarhet og rutiner. Rutiner er «små barns klokke». Gi de hjelp til å forstå dagsrytmen ved at ting gjøres på noenlunde samme måte, i samme rekkefølge, hver dag.  Som vanlig når vi blir kjent, er det relasjon til barnet som er det aller viktigste.  Lengden på bli-kjent perioden kan og må variere etter barnets behov og avgjøres i samarbeid med foresatte. For noen barn kan 3 dager være nok, for mange barn tar det lengre tid. I forhold til smittevern Gi god informasjon om barnehagens s...

Visste du at et barn spiser 3000 måltider i løpet av et liv i barnehagen?  - Tre måltider hver dag fra de starter i barnehagen til de begynner på skolen. Da er det ekstra viktig at vi legger til rette for gode måltider! Måltidet er en del av «klokka» for barna i barnehagen; aktiviteter og situasjoner som kommer i samme rekkefølge og skjer omtrent på samme måte hver eneste dag. Måltider og andre rutinesituasjoner bidrar til forutsigbarhet og trygghet. Måltidet bør gi alle barn og voksne en god opplevelse av å være sammen, at vi er et oss.  Se også denne podkasten om rutiner! Mat og måltider skal ifølge Rammeplanen ha en betydningsfull plass i hverdagen. Måltider og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Mat og måltidet, handler om maten som serveres, at den er sunn, variert og at barna vil spise den. Mat og måltider gir rom for samtaler og å utforske ord og begreper. I forskningsprosjektet GoBan så man at de voksne snakket...

Arbeidet med barnehagen som en pedagogisk virksomhet innebærer at det skal være en rød tråd fra loven - via rammeplanen til lokale planer - til pedagogisk praksis i den enkelte barnehage. Slik får  barnegrupper og hvert enkelt barn et tilbud som er i tråd med loven og rammeplanens intensjoner. Men hvordan får man til dette helt konkret?  Årsplanen skal være et verktøy for barnehagen til å omsette Rammeplanen i praksis. Barnehagen må da jobbe aktivt og konkret med innholdet i kjerneaktivitetene som omsorg, lek, danning og læring. Her må også progresjon tydeliggjøres. Hvordan sikrer vi at alle barn får utfordringer i takt med sin egen utvikling? Årsplanen skal synliggjøre hvordan barn og foreldre får medvirke i planleggingsarbeidet. Hva vet barnehagen om barn og foreldres opplevelse av tilbudet? Hvordan blir dette tatt med i planleggingsprosessene? Årsplanen må også si noe om hvordan barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og hvordan ivaretas samarbeid og sammenheng...

Tør vi snakke om at mobbing skjer i våre barnehager? Forskning viser at mobbing i barnehagen finnes. Det vi vet om tiltak mot mobbing, er at måten foreldre og ansatte samarbeider på når mobbing skjer i barnehagen, er avgjørende for de barna som er involvert. Rammeplan for barnehagen er tydelig: "Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene" Målet med dialogmodellen er: Å forebygge mobbing i barnehagen ved at foreldre og ansatte øker sin kunnskap og avklarer forventninger til hverandre i arbeidet mot mobbing. Økt samarbeidskvalitet mellom ansatte og foreldre. Bidra til økt innsats mot mobbing i barnehagen. Dialogmodellen er lett tilgjengelig og enkel å bruke. Hensikten er at den skal oppleves som ett nyttig redskap i samarbeid med foreldre i arbeidet mot mobbing i barnehagen. Modellen bygger på følgende tre prinsipper, fleksibilitet, oppmerksomt nærvær og raushet. Du finner modellen på nettstedet: d...