Gå til hovedinnhold

Ny "mobbelov" kommer - Kristiansand kommune utarbeider lokal veileder!

Fra 1. januar 2021 får  barnehagene en ny «mobbelov», men egentlig handler dette om et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn, sier kommunalsjef Eva Hauger Gjersvold. Kristiansand kommune holder nå på å utarbeide en lokal veileder. 

De tre nye paragrafene om trygt og godt barnehagemiljø stiller tydeligere og strengere krav til alle ansatte, sier Marianne Godtfredsen, og nettopp derfor er en slik veileder viktig. Barn skal sikres et trygt og godt barnehagemiljø. Alle ansatte får en plikt til å drive forebyggende arbeid. Nulltoleranse mot mobbing blir nå lovfestet. Dette innebærer en såkalt aktivitetsplikt for ba
rnehagene.

Aktivitetsplikten betyr at:
Alle som arbeider i barnehagen, har plikt til å følge med og melde ifra hvis de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke opplever å ha det trygt og godt i barnehagen. ​Barnehagen har plikt til å undersøke og sette inn tiltak som sørger for at barnet får det trygt og godt i sitt barnehagemiljø. Tiltakene skal fastsettes i en aktivitetsplan. Styreren skal melde ifra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller. ​  

Hvis du som ansatt får mistanke eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen utsetter et barn for krenkelser skal styrer varsles snarest. Dersom det er mistanke om at styreren krenker et barn, skal barnehageeier varsles direkte. Undersøkelser og tiltak settes i gang straks. Dette heter i loven skjerpet aktivitetsplikt.

Målet vårt i Kristiansand er klart og tydelig: Alle barn skal oppleve å være inkludert i fellesskapet. Det er ingen av oss som får til dette alene. Sammen skal vi bygge et sterkt lag med alle barnehagene, der vi deler og utfordrer hverandre på holdninger, kunnskap og handlinger i møte med barn.

Utarbeidelse av ny veileder til endringer i barnehageloven skal være ferdig før nyttår. Vi vil gjøre alt vi kan for å være best mulig rustet til den nye loven trer i kraft.


Innhold i veilederen vil være: 
  • Barns rettigheter (Barnekonvensjonen, Grunnloven, Barnehageloven)
  • Verdigrunnlag for barnehager og skoler i Kristiansand
  • Definisjoner av barnehagemiljø
  • Hva er mobbing?
  • Barnehagens forebyggende arbeid - årshjul
  • Virkemidler for et trygt psykososialt barnehagemiljø
  • Fysisk barnehagemiljø
  • Aktivitetsplikt
  • Tverrfaglig innsats
  • Felles mal for aktivitetsplan
I løpet av november gjennomfører vi barnehagenettverk for alle barnehagene i Kristiansand. Vi skal oppdatere oss på ny kunnskap og dele erfaringer med hverandre. Kunnskapen skal tas med tilbake til egen barnehage og prøves ut i praksis. Vi møtes igjen etter nyttår for å dele erfaringer og lære av hverandre. Tilbakemeldinger fra deltakerne i barnehagenettverkene er entydige: å møtes i nettverk hvor erfaringsdeling får stor plass, er inspirerende og lærerikt.

I Kristiansandsbarnehagen skal alle barn oppleve at ansatte tar barns perspektiv i hverdagen.

Det innebærer:
  • Fra fokus på det utsatte barn - til fokus på barn i utsatte posisjoner​
  • Fra fokus på barnets utvikling - til barns utvikling i barnehagens ulike fellesskap​
  • Fra fokus på begrensninger og mangler – til å fremme muligheter for deltagelse i fellesskap som matcher mangfoldet.

Viktig arbeid pågår!
Barns trivsel er alltid de voksnes ansvar! 


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis