Gå til hovedinnhold

Ressursbank for høytider og merkedager

Markering av høytider og merkedager i barnehagen.

Kristiansandsbarnehagen har gjennom Regional ordning opprettet et partnerskap med UiA. I ordningen ligger det et mål om at både barnehagene og Universitetet er likeverdige parter og at læring skal skje begge steder.

Barnehagene lærer av hverandre og i nettverk med UiA. Disse møtene bringer ny kunnskap inn til UiA der dette skal få betydning for Barnehagelærerutdanningen.

Barnehagestudentene kan også være en del av denne læringssløyfa. Studentenes oppgaver og utviklingsarbeid kan (og bør?) være relevant for barnehagene og gjøres tilgjengelig for de. Dette er også med på å gjøre barnehagelærerutdanningen mer relevant.


 I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) står det under fagområdet Etikk, religion og filosofi at personalet skal...

«...gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen»
Kunnskapsdepartementet 2017, s.55

Våren 2022 har barnehagelærerstudenter i kunnskapsområdet SRLE (samfunn, religion, livssyn og etikk) ved UiA utviklet ressurser som kan brukes til å jobbe med dette målet i rammeplanen. Studentene på ABLU (arbeidsbasert barnehagelærerutdanning) fikk i grupper utdelt en høytid eller en merkedag. Det fulgte med et oppdrag om å bygge opp en felles ressursbank som både inneholdt en kunnskapsbase med bakgrunnsstoff om de ulike høytider og merkedager og en fagdidaktisk base, som inneholder forslag til hvordan man konkret kan jobbe med høytiden/merkedagen i barnehagen både over tid og i enkeltaktiviteter. I tillegg skulle studentene ta utgangspunkt i en sentral fortelling fra høytiden/ merkedagen. Studentene kunne selv velge i hvilket format de ville levere kunnskaps- og den fagdidaktiske basen. Noen valgte å lage en padlet, andre en egen nettside, men andre igjen leverte sitt arbeid i en pdf fil. Nedenfor følger en oversikt over de høytidene og merkedagen som studentene jobbet med.
Veileder på prosjektet var Eva Mila Lindhardt

Ressurser - Klikk på lenkene: 

Id al Fitr 


Samenes dag. Markering av samisk kultur i barnehagen. 



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
1 kommentar
Les mer