Kristiansands-barnehagen

Det er nå et år siden vi begynte å se alvoret i det viruset som kalles SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og ble i begynnelsen knyttet til et matmarked i byen. Viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020. 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse" og 12. mars 2020 erklærte WHO utbruddet som en pandemi. I Norge var dette nyhetsbildet 11.mars 2020 , for akkurat et år siden: "Totalt har 489 personer testet positivt på koronavirus i Norge. De aller fleste personene som har testet positivt er enten smittet i utlandet eller er nærkontakter til disse. Vi forventer en relativt skarp økning i antall rapporterte tilfeller fremover. Vi har også avdekket smitte i samfunnet som ikke kan spores ut av landet, sa Camilla Stoltenberg, direktør for FHI." Dagene følger, med store endringer i vår hverdag. Organisasjoner o...

Regional ordning er statens nye grep for å utvikle barnehagetilbudet likeverdig og av høy kvalitet. Etter vi fikk ny Rammeplan kom en ny Strategi for framtidens barnehage der denne ordningen er omtalt. Barnehagebasert kompetanseheving, det er sånn vi skal gjøre det nå. I partnerskap med UH sektor. Hos oss blir det Universitetet i Agder. Barnehagesektoren skal samarbeide og måten vi skal gjøre det på skal være BARNEHAGEBASERT. Nå er det ikke hver kommune for seg, eller akademia på den ene siden, og praksisfeltet på den andre. Vi skal samarbeide, samordne oss og samskape. (Flere fine ord på S?) I Kristiansand knytter vi Rekomp og kompetanseutvikling til Rammeverket. Det kan du lese mer om HER!   Se også Blogginnlegg om rammeverket her.  Hva betyr da barnehagebasert?  Barnehagebasert kompetanseutvikling innebærer at barnehagen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdnin...

NY PODKAST om "Kommunikasjon og bekymringssamtaler om vold og overgrep med barn i barnehagen". Barnehagenettverket i region Kristiansand har fått midler fra Fylkesmannen til kompetanseutvikling. Alle kommunene i Region Kristiansand har de siste årene hatt fokus på dette temaet og gjennomført til dels store kompetansehevingsprogram. I Kristiansand har nærmere 2000 ansatte i barnehagene fått grunnleggende kompetanse på temaet. I tillegg til dette, har fokus vært å gi pedagogene verktøy for å gå tilbake til barnehagen å øve på de vanskelige samtalene som ofte bare dukker opp i samvær med barn. Nå har Barnehagenettverket brukt midlene til å produsere i alt fire episoder i en podkast som tar opp nettopp dette. - Hvordan kan jeg bli den trygge voksne som snakker med barn om det jeg er bekymret for – spesielt når bekymringen kan handle om vold og overgrep? - Hva gjør vi i dag, og hvordan kan vi bli bedre til å oppdage og utforske sammen med barnet – for så å handle på det som...

Kristiansand kommune ha utarbeidet en helhetlig modell for systematisk identifikasjon og oppfølging av barn, unge og deres foresatte. Vi har laget en informasjonsfilm som tar dere gjennom systematikken på første nivå (Nivå 0) i modellen. Se på filmen og gå igjennom verktøyene i Verktøykassa. Ta også en titt på informasjon som er lagt ut for kommunens innbyggere. Her ligger det også mye nyttig informasjon til foreldre.  Her finner du nettsiden! 

Vi trenger å øve!!! Å øve seg på å snakke med barn når en bekymring eller mistanke om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt oppstår, har vært en viktig del av Kristiansand kommunes kompetansesatsing knyttet til traumebevisst omsorg, forebygging av vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt. Mange pedagoger har deltatt på ferdighetstrening med Inger Lise Andersen og Siri Søftestad som har hatt det faglige ansvaret for kompetanseprogrammet for barnehagene i Kristiansand. Gjennom rollespill og caser har barnehageansatte fått øve seg på å håndtere bekymringsfulle spontane utsagn fra barn, men også på å gjennomføre planlagte samtaler etter at en bekymring har oppstått. Som ansatt i barnehage er du i en nøkkelposisjon når det gjelder å få innblikk i barns livssituasjon, enten du er assistent, fagarbeider, pedagog eller styrer. Selv om du kanskje er mye sammen med barna og føler at du kjenner dem godt, er det likevel ikke sikkert at du vet hvordan du vil reagere eller hva du skal si...

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for...

Mange som jobber i barnehage hørt om RVTS. Bokstavene i navnet står for regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og har har som oppgave å veilede fagfolk. Akkurat nå arbeider RVTS\er over hele landet med å lage konkret informasjon og veiledning til kommuner, kriseteam og ulike former for hjelpepersonell og frivillige. Det er allerede laget gode ressurser til bruk for deg som jobber i barnehage. Her kan du lese  RVTS sine gode råd til hvordan vi snakker med barn om Korona. Her finner du en samleoversikt over steder å hente sikker informasjon .   For deg som jobber i barnehage er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan du skal møte barna i barnehagen. Dette gjelder både når dere nå har kontakt med dem på telefon, mail og andre kommunikasjonsformer, men også når barna kommer tilbake til barnehagen.  Les gjennom rådene til RVTS og gjør deg noen tanker om hva du tror blir viktig i samtaler med barn framover. Diskuter d...

De senere årene har det heldigvis vært et økt fokus på å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. I 2016 la regjeringen frem en nasjonal  opptrappingsplan mot vold og overgrep . Planen foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Også i Kristiansand kommune har vi tatt denne satsningen på alvor. Siden oppstarten i 2018 har snart 2000 assistenter, fagarbeidere, pedagoger og styrere deltatt i  kompetansesatsing knyttet til traumebevisst omsorg og forebygging og avdekking av vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt. Hvorfor må barnehageansatte lære seg mer om dette? Tallene tyder på at 1 av 5 norske kvinner og 1 av 10 norske menn blir utsatt for en eller annen form for seksuelt overgrep før de fyller 18 år. Det er mange som rammes, og vi vet at slike erfaringer setter dype spor for resten av livet. Undersøkelser viser at det tar i gjennomsnitt 17 år fra det første overgrepet skjer, til den som er utsatt våger å fortelle om det. Omfattende ...

Da jeg var ny her i barnehagen turte jeg ikke å spør noen om å leke med noen. Jeg satt bare på en benk og …tenk om jeg kunne spør noen om å leke med meg. Emma, 5 år (Fra rapporten Hele barnet- hele løpet) I en travel barnehagehverdag er det ikke alltid lett å fange opp alt som skjer. Det vi voksne tolker som fin lek og gode vennskap, oppleves ikke alltid slik for barna selv. I rapporten “Hele barnet – hele løpet” , er 5 åringer intervjuet om mobbing, vennskap og lek. Her kan du lese hva barna selv sier om dette. (les 27-34 i rapporten) Lytt til Podcast: Mobbing i barnehagen. (Ingrid Lund og Pia Paulsrud) Her er noen spørsmål du som jobber i barnehagen kan jobbe videre med:  Hva gjør dere for å finne ut hvordan det enkelte barn opplever vennskap i barnehagen? Skriv ned 3 punkter. Hva gjør dere for å finne ut om det enkelte barn opplever å ha noen å leke med i barnehagen? Skriv ned 3 punkter Hvordan samarbeider dere med foresatte for å få tak i barnets trivsel, opplev...

"Alle barna er en del av fellesskapet i vår barnehage!" sier vi og MENER DET. Det er jo slik vi vil at det skal være! Men hvordan vet vi at barna selv opplever det slik?  Hvordan vi forstår barn, deres atferd og følelsesuttrykk, har stor betydning for hvordan de blir møtt av deg og dine kolleger i barnehagen. Kan det skje at et barn får “merkelappen” sutrete av ansatte i barnehagen? Hvordan kan man eventuelt forstå dette barnet på andre måter? Når adferd er en form for kommunikasjon, må vi spør oss selv og hverandre, hva er det dette barnet prøver å si oss? FN har laget en avtale om hvilke rettigheter som skal gjelde for alle barn i det som vi kaller Barnekonvensjonen . I artikkel 12 , står det at barn har rett til å gi uttrykk for sin mening i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkt skal tillegges stor vekt i samsvar med alder og modenhet. Å bli hørt og sett er en del av menneskerettighetene. Også i Norges grunnlov §104 finner vi barns rett ti...

Mange har hørt om Hele barnet Hele løpet, mobbing i barnehagen . I dette forskningsprosjektet fant man ut at et til to barn ble utestengt fra lek i barnehagen uten at de voksne oppdaget det. Dette arbeidet har ført til at man ser på mobbing på en litt annen måte enn det som ofte har vært vanlig å høre når folk snakker om mobbing. I forskningsrapporten defineres mobbing slik: ”Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer barns opplevelse av å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning” Dette understreker at alle voksne har et ansvar for å hindre at barn opplever å bli holdt utenfor. Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi, og forebygge krenkelser og mobbing. Derfor dreide det videre arbeidet seg om hvordan man kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om å forebygge mobbing i barnehagen. Da ble verktøyet Dialogmodellen utviklet. Den...

Dansk faglig podkast om pedagogikk og læringsmiljø. Dette avsnittet handler om Pedagogisk læringsmiljø i barnehagens rutinesituasjoner. Hvis man skulle "finne opp" et pedagogisk læringsmiljø, ville man finne opp rutinene sier forsker Søren Smidt i dette avsnittet av den danske podkasten BØRNEHØJDE. Her snakker de om hvorfor rutiner og gjentagelse har et stort potensiale for barns trivsel, læring, utvikling og dannelse. Vi besøker også Brændgård barnehage i Herning, hvor man nettopp har arbeidet med å skape tydelighet i rutinesituasjoner som i garderoben og på badet. Det har vist sig å styrke relasjonene både barna imellom, men også barn og voksne imellom. Hør denne danske Podkasten her: Her finner du de to andre podkastene i denne serien: https://emu.dk/dagtilbud/podcast/bornehojde Medvirkende: Søren Laibach Smidt, forsker ved Københavns Professjonshøyskole Leder, personale og barn fra Børnehuset Brændgård i Herning Vert: Trine Beckett, journalist og kommunik...

Visste du at det er laget en nasjonal veileder for mat og måltider i barnehagen ? Her kan du finne de krav og anbefalinger som gjelder mat i barnehagen. Veilederen berører mange tema. Alt fra hva barna serveres og hvor lenge de bør spise, til hvordan håndtere matsvinn. Her er de tolv viktigste anbefalingene: Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og i tråd med Helsedirektoratets kostråd Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag Barna bør få tilbud om lett- eller skummet melk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig Servering av kaker, kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås Spisemiljøet i barnehagen skal fremme helse, mat- og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt i måltidet Måltide...

Når man retter oppmerksomheten mot noe - så skjer det en endring! Det opplevde både politi og barnevern etter at NRKsuper lagde animasjonsfilmene KROPPEN min- den eier jeg ! Det økte på med saker om barn som opplevde overgrep, melder politi og myndigheter. Rammeplanen sier at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Det at barn går i barnehagen, skal være en beskyttelse og en sikring mot fysiske og psykisk uhelse. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna har barnehagen en unik mulighet til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. For barn som opplever vold, seksuelle overgrep og grov omsorgsvikt kan barnehagen være den som ser og avdekker, tidlig i utviklingen.  Barnehagen er spesielt viktig for disse utsatte barna, og vi skal huske at det er en forventning til barnehagen fra samfunnet! Det er en forventning ...

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr...