Gå til hovedinnhold

Barnehagebasert utviklingsarbeid, hva er det?

Barnehagebasert utviklingsarbeid, hva er det? 

Fra høsten 2021 skal de lærende nettverkene i Kristiansandsbarnehagen jobbe med barnehagebasert utviklingsarbeid gjennom regional ordning/ REKOMP. Dette skal gjøres med UiA som utviklingspartner. Denne måten å jobbe på skal være en rød tråd i nettverkene framover. 

Nå skal utgangspunktet for utviklingsarbeidet komme fra barnehagene selv, og det skal etableres et  samarbeid mellom barnehagene som skal bidra til at de inspireres og lærer av hverandre. Det er barnehagens behov som skal være utgangspunkt for tema og tempo i arbeidet og det er en forutsetning at alle ansatte i barnehagen skal inngå i utviklingsprosessen. 

Ordningen med barnehagebasert kompetanseutvikling er igangsatt sentralt, men skal utføres ut fra lokale behov. I motsetning til en del andre reformer er det her gitt sterk styring til praksisfeltet og en forutsetning for det hele er at vi samarbeider med Universitet eller høyskole. De skal også lære av denne måte å jobbe på, og det de erfarer skal få påvirkning på barnehagelærerutdanningen.  

For å finne ut hvilke behov barnehagene har og hva det er viktig å ta tak i først, er Ståstedsanalysen et godt verktøy. De kommunale barnehagene skal bruke den som en start på dette, og er i gang til høsten. De private kan, hvis de ønsker det bruke andre tilsvarende verktøy.

Ståstedsanalysen for barnehage from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.

I de lærende nettverkene (barnehagenettverkene) skal styrer og en faglig ressursperson fra hver barnehage møtes for å dele og reflektere over erfaringer, få påfyll og bli inspirert til å fortsette arbeidet på egen barnehage fram til neste nettverk. Barnehagene skal oppleve at det å delta i lærende nettverk skal være en ladestasjon for barnehagenes utvikling. 

Lærende nettverk og barnehagens eget arbeid. 

Den som sier han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig

Alle barnehager har et ønske om å være den beste barnehagen. Det kan vi, som er i tett kontakt med små og store barnehager bekrefte. Barnehagefolk er dedikerte til jobben og vet at de gjør en viktig jobb, noe de heldigvis også ofte får høre. Hvordan jobber da barnehagene for å bli stadig bedre? Det finnes der mange svar på. Mange har etablert gode strukturer for å jobbe med å hele tiden forbedre tilbudet de gir til barna. Det er også mange steder en solid kultur for å alltid være på jakt etter å forbedre sin praksis. Mange kjenner sitatet: DEN SOM SIER AT HAN ER FERDIG UTLÆRT, ER IKKE UTLÆRT, MEN FERDIG!

Barnehagenes egen utviklingen av kvalitet og kompetanse skal forsterkes i Regional ordning. Det er hver enkelt barnehage som selv skal finne sitt lille, eller større område for utvikling. For å finne dette skal man aller først kartlegge. Dette arbeidet er satt i gang for å iverksette rammeplanen. Det er Rammeplanen som er rammen for utviklingsarbeidet. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis