Gå til hovedinnhold

Barnehagebasert utviklingsarbeid, hva er det?

Barnehagebasert utviklingsarbeid, hva er det? 

Fra høsten 2021 skal de lærende nettverkene i Kristiansandsbarnehagen jobbe med barnehagebasert utviklingsarbeid gjennom regional ordning/ REKOMP. Dette skal gjøres med UiA som utviklingspartner. Denne måten å jobbe på skal være en rød tråd i nettverkene framover. 

Nå skal utgangspunktet for utviklingsarbeidet komme fra barnehagene selv, og det skal etableres et  samarbeid mellom barnehagene som skal bidra til at de inspireres og lærer av hverandre. Det er barnehagens behov som skal være utgangspunkt for tema og tempo i arbeidet og det er en forutsetning at alle ansatte i barnehagen skal inngå i utviklingsprosessen. 

Ordningen med barnehagebasert kompetanseutvikling er igangsatt sentralt, men skal utføres ut fra lokale behov. I motsetning til en del andre reformer er det her gitt sterk styring til praksisfeltet og en forutsetning for det hele er at vi samarbeider med Universitet eller høyskole. De skal også lære av denne måte å jobbe på, og det de erfarer skal få påvirkning på barnehagelærerutdanningen.  

For å finne ut hvilke behov barnehagene har og hva det er viktig å ta tak i først, er Ståstedsanalysen et godt verktøy. De kommunale barnehagene skal bruke den som en start på dette, og er i gang til høsten. De private kan, hvis de ønsker det bruke andre tilsvarende verktøy.

Ståstedsanalysen for barnehage from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.

I de lærende nettverkene (barnehagenettverkene) skal styrer og en faglig ressursperson fra hver barnehage møtes for å dele og reflektere over erfaringer, få påfyll og bli inspirert til å fortsette arbeidet på egen barnehage fram til neste nettverk. Barnehagene skal oppleve at det å delta i lærende nettverk skal være en ladestasjon for barnehagenes utvikling. 

Lærende nettverk og barnehagens eget arbeid. 

Den som sier han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig

Alle barnehager har et ønske om å være den beste barnehagen. Det kan vi, som er i tett kontakt med små og store barnehager bekrefte. Barnehagefolk er dedikerte til jobben og vet at de gjør en viktig jobb, noe de heldigvis også ofte får høre. Hvordan jobber da barnehagene for å bli stadig bedre? Det finnes der mange svar på. Mange har etablert gode strukturer for å jobbe med å hele tiden forbedre tilbudet de gir til barna. Det er også mange steder en solid kultur for å alltid være på jakt etter å forbedre sin praksis. Mange kjenner sitatet: DEN SOM SIER AT HAN ER FERDIG UTLÆRT, ER IKKE UTLÆRT, MEN FERDIG!

Barnehagenes egen utviklingen av kvalitet og kompetanse skal forsterkes i Regional ordning. Det er hver enkelt barnehage som selv skal finne sitt lille, eller større område for utvikling. For å finne dette skal man aller først kartlegge. Dette arbeidet er satt i gang for å iverksette rammeplanen. Det er Rammeplanen som er rammen for utviklingsarbeidet. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

En hyllest til alle hverdagsheltene i barnehagen - Jula 2020!

Nå kan det snart ikke bli våtere og mørkere. Det har plaskregnet hver bidige dag i desember, og selv om 2020 har bydd på langt mer alvorlige problemer enn været, så hadde jammen en litt lettere værtype og en smule dagslys gjort disse problemene noe enklere å håndtere. Nå trenger vi snart å få øye på litt lys i tunnelen. Dette har i sannhet vært et litt vilt år, hvor vi har fått god bruk for Pippi-sitatet «det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert» … Vi har aldri før lært, og fått til, så innmari mye! Og vi har fått det til sammen! I fjor på denne tida visste vi faktisk ikke om kohorter, det var et helt ukjent ord, de færreste hadde antibac i veska, og munnbind var noe hysteriske turister gikk med. Vi visste ingenting om rød, gul og grønn drift, og ingen hadde noensinne tenkt tanken på at det gikk an å stenge en barnehage over lengre tid. Vi klemte hverandre, gjorde plass til en ekstra i sofaen, smakte på hverandres mat, og vaska hendene når vi hadde vært på do. Vi passet h

Ny "mobbelov" kommer - Kristiansand kommune utarbeider lokal veileder!

Fra 1. januar 2021 får  barnehagene en ny «mobbelov», men egentlig handler dette om et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn , sier kommunalsjef Eva Hauger Gjersvold. Kristiansand kommune holder nå på å utarbeide en lokal veileder.  De tre nye paragrafene om trygt og godt barnehagemiljø stiller tydeligere og strengere krav til alle ansatte, sier Marianne Godtfredsen, og nettopp derfor er en slik veileder viktig. Barn skal sikres et trygt og godt barnehagemiljø. Alle ansatte får en plikt til å drive forebyggende arbeid. Nulltoleranse mot mobbing blir nå lovfestet. Dette innebærer en såkalt aktivitetsplikt for ba rnehagene. Aktivitetsplikten betyr at: Alle som arbeider i barnehagen, har plikt til å følge med og melde ifra hvis de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke opplever å ha det trygt og godt i barnehagen. ​Barnehagen har plikt til å undersøke og sette inn tiltak som sørger for at barnet får det trygt og godt i sitt barnehagemiljø. Tiltakene skal fastsettes i en