Rekomp- Barnehageutvikling i partnerskap

Regional ordning er statens nye grep for å utvikle barnehagetilbudet likeverdig og av høy kvalitet. Etter vi fikk ny Rammeplan kom en ny Strategi for framtidens barnehage der denne ordningen er omtalt. Barnehagebasert kompetanseheving, det er sånn vi skal gjøre det nå. I partnerskap med UH sektor. Hos oss blir det Universitetet i Agder. Barnehagesektoren skal samarbeide og måten vi skal gjøre det på skal være BARNEHAGEBASERT. Nå er det ikke hver kommune for seg, eller akademia på den ene siden, og praksisfeltet på den andre. Vi skal samarbeide, samordne oss og samskape. (Flere fine ord på S?) I Kristiansand knytter vi Rekomp og kompetanseutvikling til Rammeverket. Det kan du lese mer om HER! Se også Blogginnlegg om rammeverket her.

Hva betyr da barnehagebasert?

Barnehagebasert kompetanseutvikling innebærer at barnehagen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter og bevege barnehagen fra individorientert til kollektiv kompetanseutvikling.
(Gotvassli, 2017)

Ved en slik forståelse av kompetanseutvikling vil det ikke være nok å gå på kurs eller delta på studier. Kunnskapen må bearbeides og utvikles i et samarbeid mellom de som jobber sammen. Alle ansatte skal være med. Kompetanse er her noe mer enn kunnskap hos den enkelte. Vi skal jobbe mer kollektivt og som et fellesskap i den enkelte barnehage, barnehagene imellom. Også kommunene imellom skal det samskapes og deles erfaringer.

Nettverk for å bygge kunnskap

I Region Kristiansand vil vi i løpet av tidlig høst starte forberedelsene til dette arbeidet sammen med UiA. Vi skal planlegge møter i nettverk der ledere møter hverandre, og barnehager møter hverandre. Dette skal skje i hele region Kristiansand og mellom nesten 200 barnehager som skal delta i forskjellige nettverk utover hele regionen.

I nettverkene møtes praksisfeltet og akademia, lederne møter andre ledere og barnehager møter andre barnehager. Det er i disse møtene kunnskap videreutvikles og utvikling vil skje. Utvikling for barnehagene, men også for UiA og barnehagelærerutdanningen, som ønsker å lære i møter med praksisfeltet. Dette er en av intensjonene i ordningen - et partnerskap mellom teori og praksis, for vi trenger perspektiver fra begge sider for å utvikle barnehagene og skape et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen