Kristiansands-barnehagen

Fra 1. januar 2021 får  barnehagene en ny «mobbelov», men egentlig handler dette om et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn , sier kommunalsjef Eva Hauger Gjersvold. Kristiansand kommune holder nå på å utarbeide en lokal veileder.  De tre nye paragrafene om trygt og godt barnehagemiljø stiller tydeligere og strengere krav til alle ansatte, sier Marianne Godtfredsen, og nettopp derfor er en slik veileder viktig. Barn skal sikres et trygt og godt barnehagemiljø. Alle ansatte får en plikt til å drive forebyggende arbeid. Nulltoleranse mot mobbing blir nå lovfestet. Dette innebærer en såkalt aktivitetsplikt for ba rnehagene. Aktivitetsplikten betyr at: Alle som arbeider i barnehagen, har plikt til å følge med og melde ifra hvis de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke opplever å ha det trygt og godt i barnehagen. ​Barnehagen har plikt til å undersøke og sette inn tiltak som sørger for at barnet får det trygt og godt i sitt barnehagemiljø. Tiltakene skal fastsettes i en

Barnehagenettverk - hver barnehage deltar med leder og en ressursperson på fag 2- 3. november har barnehagenettverk Øst vært på Fevik på samling. Dette er den første formelle samlingen i den regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling. Samlingene for barnehagenettverkene Sentrum Nord, Vest 1, Vest 2 og Lund kommer på løpende bånd de kommende ukene.  Programmet på den første dagen er organisasjonslæring. Det handler om arbeid i nettverk- både forventinger til deltakelse og arbeid i  i barnehagenettverkene våre. Like viktig er fokuset på hvordan  alle jobber med kvalitetsutvikling i sin egen barnehage. Det handler om egen lederidentitet, kultur og struktur i egen barnehage og at Kristiansands-barnehagen er et samlet lag! Her bygger vi vår kultur og struktur på vårt eget Rammeverk for kvalitet og mestring . Dag to var det inkludering og barns perspektiv på programmet. Vi gikk gjennom ny barnehagelov, Trygt og godt barnehagemiljø . Vi holder på å lage en lokal veileder for

Inkludering brukes i dagligtalen med den største selvfølgelighet og har en god klangbunn i samfunnet. Verre er det når det vi ser nærmere på motstykket til inkludering; ekskludering, eller utenforskap om du vil. I det øyeblikket barn eller foreldre gir utrykk for at barnet ikke er en del av felleskapet, settes mange følelser i sving. Vi har alle et ønske om at ethvert barn skal være inkludert i barnehagen, men hva betyr det egentlig i praksis? Opplever barnet selv å være en betydningsfull person i fellesskapet i barnehagen, eller er det bare vi voksne som synes det ser slik ut?  Det er så lett å definere på barns vegne. Kristian er så sosial sier vi gjerne, han leker masse med andre barn , men hva vet vi om hva Kristian selv opplever? Blir han savnet og spurt etter når han borte fra barnehagen? Hvilken rolle har han i gruppen og i leken? Det kan være forskjell på å delta i lek, og å føle at en er en del av felleskapet.  V ennskap er ikke bare å være sammen, de t bygger på valgfri

  «Krev ikke venn, at jeg skal gåten klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare», skrev Ibsen i diktet «Min kære venn». I barnehagen er det ikke så viktig å ha de riktige svarene, men å møte barn med spørsmål, undring, engasjement og varme. Det handler om voksnes holdninger og væremåte i møte med barn. Muligens dreier det seg mer om deltagelse enn det ofte vanskelige og noe misforståtte begrepet medvirkning, som lett kan begrenses til at barn skal bestemme dette og hint… Det handler om et syn på barn som i 2014 ble forankret i Grunnloven §104 , hvor det understrekes at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barn, uansett alder og livssituasjon, fikk gjennom denne paragrafen en anerkjennelse fra det offentlige. Formålet i Rammeverket for k

Havåsen barnehage, som stod ny i fjor høst, har fått kunst på veggene inne og på et digert fjell ute. Tema ute er makrell i stim, noe flere barn i barnehagen har god kjennskap til. To gutter som er mye ute på fisketur med bestefar stod og snakket sammen mens de betraktet fjellveggen som rammer inn deler av barnehagen. Fjellsikringen av stål kan til forveksling ligne et fiskegarn og dette har inspirert kunstner Ylve Thon . Fjellsikringsnettet har fått montert på en stim med makrell, og guttene fikk ikke dette til å stemme... - makrellen skal jo være i sjøen! Det hadde de jo sett mange ganger!?!  Vi gjetter at barna på Havåsen vil få inspirasjon til å leke både fisketur og makrell i stim, selv om fisken ikke er ved sjøen.  Barna har også egen båt på lekeplassen som de kan dra ut med, og under fjellveggen er det plantet "tang og tare" som skal klatre oppover fjellet.    Inne er det også kunst. To friser (som betyr langt bilde) er montert og skal være til glede for personalet,

Regional ordning er statens nye grep for å utvikle barnehagetilbudet likeverdig og av høy kvalitet. Etter vi fikk ny Rammeplan kom en ny Strategi for framtidens barnehage der denne ordningen er omtalt. Barnehagebasert kompetanseheving, det er sånn vi skal gjøre det nå. I partnerskap med UH sektor. Hos oss blir det Universitetet i Agder. Barnehagesektoren skal samarbeide og måten vi skal gjøre det på skal være BARNEHAGEBASERT. Nå er det ikke hver kommune for seg, eller akademia på den ene siden, og praksisfeltet på den andre. Vi skal samarbeide, samordne oss og samskape. (Flere fine ord på S?) I Kristiansand knytter vi Rekomp og kompetanseutvikling til Rammeverket. Det kan du lese mer om HER!   Se også Blogginnlegg om rammeverket her.  Hva betyr da barnehagebasert?  Barnehagebasert kompetanseutvikling innebærer at barnehagen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Vi er snart i midten av juni. Som vanlig er dette siste innspurt av et barnehageår. Ellers er det også mye som ikke er vanlig. For det første er vi blitt en ny kommune. I løpet av høsten brukte vi mye tid på å forberede oss på sammenslåingen. Vi har tatt med oss ulike kulturer og strukturer fra hele barnehagefeltet i våre tre gamle kommuner og fra 1. januar 2020 ble vi samlet. Det har vært små og store endringer for oss alle. Rammeverket for kvalitet og mestring er vårt faglige fundament og vi har økt fokus på hvordan vi sammen med andre skal løse samfunnsflokene våre knyttet til barn i sårbare og utsatte situasjoner.  Ledergruppa i Oppvekst og den nye staben hadde formelt vært i sving i to og en halv måned, da vi plutselig skulle stenge barnehagene 12. mars. Fra da var vi alle i en helt ny situasjon som vi aldri hadde vært i før. Vi fikk nye ord som koronasveis, koronafast, søringkarantene, sjokkdigitalisering, hytteskam og flyskam. Plutselig måtte alle leve livene sine på en annen m