Kristiansands-barnehagen

Kristiansand kommune ha utarbeidet en helhetlig modell for systematisk identifikasjon og oppfølging av barn, unge og deres foresatte. Vi har laget en informasjonsfilm som tar dere gjennom systematikken på første nivå (Nivå 0) i modellen. Se på filmen og gå igjennom verktøyene i Verktøykassa.


Ta også en titt på informasjon som er lagt ut for kommunens innbyggere. Her ligger det også mye nyttig informasjon til foreldre. Her finner du nettsiden! 

Vi trenger å øve!!!
Å øve seg på å snakke med barn når en bekymring eller mistanke om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt oppstår, har vært en viktig del av Kristiansand kommunes kompetansesatsing knyttet til traumebevisst omsorg, forebygging av vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt. Mange pedagoger har deltatt på ferdighetstrening med Inger Lise Andersen og Siri Søftestad som har hatt det faglige ansvaret for kompetanseprogrammet for barnehagene i Kristiansand.

Gjennom rollespill og caser har barnehageansatte fått øve seg på å håndtere bekymringsfulle spontane utsagn fra barn, men også på å gjennomføre planlagte samtaler etter at en bekymring har oppstått. Som ansatt i barnehage er du i en nøkkelposisjon når det gjelder å få innblikk i barns livssituasjon, enten du er assistent, fagarbeider, pedagog eller styrer. Selv om du kanskje er mye sammen med barna og føler at du kjenner dem godt, er det likevel ikke sikkert at du vet hvordan du vil reagere eller hva du skal si d…

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere.

Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for hver…

Mange som jobber i barnehage hørt om RVTS. Bokstavene i navnet står for regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og har har som oppgave å veilede fagfolk. Akkurat nå arbeider RVTS\er over hele landet med å lage konkret informasjon og veiledning til kommuner, kriseteam og ulike former for hjelpepersonell og frivillige.

Det er allerede laget gode ressurser til bruk for deg som jobber i barnehage.
Her kan du lese RVTS sine gode råd til hvordan vi snakker med barn om Korona.Her finner du en samleoversikt over steder å hente sikker informasjon.  For deg som jobber i barnehage er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan du skal møte barna i barnehagen. Dette gjelder både når dere nå har kontakt med dem på telefon, mail og andre kommunikasjonsformer, men også når barna kommer tilbake til barnehagen. 
Les gjennom rådene til RVTS og gjør deg noen tanker om hva du tror blir viktig i samtaler med barn framover. Diskuter dette på deres digitale plattform in…

De senere årene har det heldigvis vært et økt fokus på å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. I 2016 la regjeringen frem en nasjonal opptrappingsplan mot vold og overgrep. Planen foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Også i Kristiansand kommune har vi tatt denne satsningen på alvor. Siden oppstarten i 2018 har snart 2000 assistenter, fagarbeidere, pedagoger og styrere deltatt i kompetansesatsing knyttet til traumebevisst omsorg og forebygging og avdekking av vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt.

Hvorfor må barnehageansatte lære seg mer om dette?
Tallene tyder på at 1 av 5 norske kvinner og 1 av 10 norske menn blir utsatt for en eller annen form for seksuelt overgrep før de fyller 18 år. Det er mange som rammes, og vi vet at slike erfaringer setter dype spor for resten av livet. Undersøkelser viser at det tar i gjennomsnitt 17 år fra det første overgrepet skjer, til den som er utsatt våger å fortelle om det. Omfattende forskning viser…

Da jeg var ny her i barnehagen turte jeg ikke å spør noen om å leke med noen. Jeg satt bare på en benk og …tenk om jeg kunne spør noen om å leke med meg. Emma, 5 år
(Fra rapporten Hele barnet- hele løpet)

I en travel barnehagehverdag er det ikke alltid lett å fange opp alt som skjer. Det vi voksne tolker som fin lek og gode vennskap, oppleves ikke alltid slik for barna selv. I rapporten “Hele barnet – hele løpet” , er 5 åringer intervjuet om mobbing, vennskap og lek. Her kan du lese hva barna selv sier om dette. (les 27-34 i rapporten)
Lytt til Podcast: Mobbing i barnehagen. (Ingrid Lund og Pia Paulsrud)
Her er noen spørsmål du som jobber i barnehagen kan jobbe videre med:  Hva gjør dere for å finne ut hvordan det enkelte barn opplever vennskap i barnehagen? Skriv ned 3 punkter.Hva gjør dere for å finne ut om det enkelte barn opplever å ha noen å leke med i barnehagen? Skriv ned 3 punkterHvordan samarbeider dere med foresatte for å få tak i barnets trivsel, opplevelse av lek og vennskap?…

"Alle barna er en del av fellesskapet i vår barnehage!" sier vi og MENER DET. Det er jo slik vi vil at det skal være! Men hvordan vet vi at barna selv opplever det slik? 

Hvordan vi forstår barn, deres atferd og følelsesuttrykk, har stor betydning for hvordan de blir møtt av deg og dine kolleger i barnehagen. Kan det skje at et barn får “merkelappen” sutrete av ansatte i barnehagen? Hvordan kan man eventuelt forstå dette barnet på andre måter? Når adferd er en form for kommunikasjon, må vi spør oss selv og hverandre, hva er det dette barnet prøver å si oss?

FN har laget en avtale om hvilke rettigheter som skal gjelde for alle barn i det som vi kaller Barnekonvensjonen. I artikkel 12, står det at barn har rett til å gi uttrykk for sin mening i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkt skal tillegges stor vekt i samsvar med alder og modenhet.

Å bli hørt og sett er en del av menneskerettighetene. Også i Norges grunnlov §104finner vi barns rett til å bli hørt.

Lytt…