Kristiansands-barnehagen

Høsten 2021 blir travel for Kristiansandsbarnehagen. Lederne deltar i ledernettverk (i  prosjektet kommunen har med SAKOM, UiA . Det heter Handlekraftig oppvekstsektor og du kan lese mer om det  HER ).  Men vi har også et samarbeid med barnehagemiljøet på UiA, der de utdanner vår kommende kolleger, barnehagelærerne! Samarbeidet er et resultat av REKOMP ,som er et virkemiddel i Strategi for fremtidens barnehage.  Også her legges det opp til lærende nettverk der lederne deltar sammen med en ressursperson fra barnehagen.   Disse lærende nettverkene arrangeres i partnerskap med UiA. I oppstarten skal hver barnehage kartlegge med ståstedsanalysen. De skal få hjelp til å analysere resultatet, både i de lærende nettverkene og ved hjelp av digitale webinar og lignende som produseres fra UiA. Etter hvert begynner et utviklingsarbeid som skal støttes av felleskapet i barnehagenettverkene. Aller først handler det om å tilrettelegge barnehagens evne til å jobbe lærende og kollektivt, legge til r

På barnehageledersamlingen vår den 2.september informerte kommunalsjef barnehage Eva Hauger Gjersvold om at vi hadde bestilt den nyeste boka til Kjell Aage Gotvassli til alle barnehagene i Kristiansand. Den har tittel: Kvalitetsutvikling i barnehagen- fra vurdering til ny pedagogisk praksis. Barnehagekvalitet er vanskelig både å måle og definere. Derfor er det også mange forskjellige synspunkter på hva kvalitet på barnehagefeltet er. Boka gir innsikt i noe av det vi forskningsmessig vet om det norske barnehagekvaliteten. I en viktig del av boka drøftes det hvordan den enkelte barnehage, gjennom kollektive arbeidsprosesser, kan arbeide med kvalitetsutvikling. Vi mener boka er viktig både for å forstå hvor vi var, hvor vi er og hvor vi skal i kvalitetsutviklingen i barnehagene! Den bør leses av barnehageledere og pedagogiske ledere, men deler av innholdet bør gjøres kjent for alle i personalgruppa.  Gjennom arbeid med strategien vår: "Sterkere sammen for barn og unge" og verk

Torsdag 2.september var alle barnehagene samlet fysisk, for første gang på veldig lenge, til ledersamling i Kristiansandsbarnehagen, sammen med Senter for anvendt kommunalforskning på UiA (SAKOM) . Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad åpnet med å understreke at vi trenger en handlekraftig oppvekstsektor som hver dag arbeider systematisk for   at alle barn skal oppleve at de er inkludert i felleskapet.  Kommunen er i gang med et treårig samarbeid med UIA, som skal følge oss med forskning og utdanning, så vel som støtte til prosessene underveis. Samarbeidet har som mål å øke barnehagene og skolenes utviklings- og handlingskapasitet.  Det ble poengtert at den enkelte leder trenger gode vilkår for handlekraft, et "godt rom rundt seg", med god balanse mellom ansvar, myndighet og handlingsrom. Det sentrale spørsmålet er; " hvor mye får lederen lov til?", og det understrekes at mellomlederen er en krumtapp, som utøver ledelse i et komplekst krysspress, ofte med motstride

Fire forskere ved barnehagelærerutdanningen på UiA har skrevet  en artikkel om prosjektarbeid i barnehagen . (Dag Øystein Nome, Anne Karin Vikstøl Olsen, Lisbeth Ljosdal Skreland & Kristin Severinsen Spieler)   Målet med arbeidet har vært å studere hvordan personalet snakker sammen om arbeid med prosjekt i møtene sine og hvordan dette kan ha betydning for barns mulighet for medvirkning.  Forskerne viser hvordan samtalene i personalet arter seg gjennom et prosjektforløp. Underveis i denne prosessen identifiserer de fire ulike diskurser som på ulike måter legger føringer for barnas medvirkning i arbeidet med prosjektene. Måten barnehagepersonalet snakker sammen om arbeidet sitt på, i dette tilfellet prosjektarbeid, vil prege hvordan arbeidet med barna forløper. Forskerne har identifisert fire ulike diskurser om prosjektarbeid som er i spill i personalets samtaler: en medvirkningsdiskurs, en undringsdiskurs, en bekvemmelighetsdiskurs og en resultatdiskurs. Alle de ulike diskursene vil

Det er nytt barnehageår og mange barnehager er allerede godt i gang med å bli kjent med de nye barna. Det arbeidet startet i vår med brev, besøk og hilsener til de nye familiene. For nye foreldre som kanskje ikke snakker så godt norsk, er kanskje det viktigste å formidle at barnehagen er et trygt sted for barna å være. NAFO minner om at det ikke er sikkert at foreldrene vet at de ansatte i barnehagen har god omsorg og leser barna utfra kroppsspråk og signaler for å ivareta dem på best mulig måte. Derfor er det viktig å trygge foreldrene på at barnehagen sin viktigste oppgave er å ivareta barna. Det kan også være lurt å ha med tolk på den første samtalen. Språkstandard2020 har utarbeidet noen stikkord for hva denne samtalen bør inneholde.  Et godt tips er også å spørre foreldrene hvordan de ønsker å få informasjon fra barnehagen. Noen liker best å få informasjon skriftlig fordi det er lettere å bruke tid på å finne ut hva som står skrevet. Andre kommer fra en mer muntlig tradisjon og v

  NÅ skal det smake med sommer!   Ingenting er som juni, - helt i startgropa på alt det gode, vi lever enda i håpet om at akkurat denne sommeren skal bli fantastisk, med varme dager, lyse netter, og sommeropplevelser som kan bli nydelige minner å varme seg på utover høsten . Barnehageansatte har blitt klappet fram dette året, hyllet som superhelter i første linje i koronakrigen. Fullt fortjent, at dere gjør verdens viktigste jobb, korona eller ei- det har vi visst lenge. Vi legger bak oss et år helt utenom det vanlige. Barnehagene har vært åpne uansett hvordan smittetrykket har vært, gul drift, men absolutt grønne forventninger til tilbudet. Kohorter, avstand, håndsprit og nistebokser, slalåmgjerder på lekeplassen og foreldre i kø utenfor garderoben. Pauseavvikling i puljer og fagsamlinger på Teams. I barnehagen jobber det flinke jenter og gutter, de hiver seg rundt og gjør det beste ut av nær sagt enhver situasjon. Noen barnehager har hatt hyppige karantener, et nært forhold til

Dette er en kort introduksjon til Regional ordning og hvordan barnehageeiere og -myndighet, sammen med UiA,  tenker å legge til rette for  å styrke kvaliteten i barnehagene.    Noen fakta om ordningen Rekomp nettverket har, sammen med UiA  utviklet et partnerskap for gjensidig læring mellom teori og praksis. Disse kommunene er med:  Lindesnes Vennesla Iveland Birkenes Lillesand Kristiansand  I disse kommunene er det rundt 200 barnehager som alle deltar i nettverk. Sammen med andre barnehager utvikler vi nettverkene til å bli en støtte for det barnehagebaserte arbeidet. Nettverkene skal bli en ladestasjon for utvikling av kvalitet.  Det er Statsforvalteren som deler ut midler til arbeidet, basert på en felles plan. De har også ansvar for å koordinere arbeidet i Agder med de tre kompetanseordningene, Kompetanseløftet, Dekomp og Rekomp.  Regional ordning er ikke et forbigående prosjekt, men en ordning som etableres. Den er igangsatt for å få Rammeplanen til å etterleves i store og små bar