Kristiansands-barnehagen

I barnehagenes arbeid med å utvikle kvalitet er det mange verktøy som kan være nyttige for å få hele personalet med. Refleksiv dialog er et slikt verktøy. Barnehagene legger ofte opp til å reflektere omkring sentrale temaer, både i planlegging og i evalueringsarbeidet. I denne 7 minutters filmen får du en kort innføring i hvordan barnehagen kan bruke refleksiv dialog, blant annet til å finne tiltak i forhold til et tema de vil jobbe videre med.  Det handler om å legge til rette for at man kan lytte til hverandre og få alle til å knytte egne kunnskaper og erfaringer opp til de tema som kommer fram for så å komme fram til det man har felles og vil gå videre med.  

Det er på tide å revidere årsplanmalen, for å gjøre den mer brukervennlig for barnehagene, og oppdatert i forhold til styrende dokumenter. Den 15.11 arrangerte vi workshop på rådhuset, med representanter fra barnehagene, både pedagogisk leder, styrer og enhetsledere. Vi tok utgangspunkt i den eksisterende malen, og reflekterte rundt hva som er bra, hva som ikke lenger er så aktuelt, og hva vi ønsker å ha med videre. Det er viktig at årsplanmalen reflekterer Rammeplanen, at noe er felles for alle i Kristiansandsbarnehagen, og at den enkelte barnehage samtidig får rom til å beskrive egen praksis. Deltakere på workshopen var Janka Isabella Hagen fra Ravnedalen Monica Ommundsen  fra Eventyrheia, Liv Torsvik fra Roligheden gård, Hanna MoWiig fra Hellemyr, Anita Haugen fra Taremareskogen og Guri Mortensen fra Veslefrikk.

DAB konferansen er nettopp gjennomført i Kristiansand. En dag med foredrag og workshop fra inn og utland. Nasjonale og lokale kolleger har delt av sine erfaringer på god barnehagepraksis. Fellesnevneren er hvordan de har inkludert ulike digitale verktøy og medier i arbeidet. Vi har hørt om alt fra barns lek etter klassisk musikk og arbeid med filosofiske spørsmål, til forming med modellkitt eller formidling av litteratur. Fellesnevneren har likevel vært digitale verktøy som løfter opplevelsen eller gir leken en ny dimensjon.  DAB konferansen var Kristiansand sin 3. og antagelig siste. Pådriverne som har stått bak konferansen, Omar Mekki og Nina Bølgan, gir seg etter 11 år. Heretter må vi antagelig holde tak i dette på egen hånd.  Men DAB konferansen har lagt noe igjen etter hver gang vi har vært vertskap for den. Det har nemlig vært et krav at vi finner fram til lokale forelesere i paralellsesjonene. Dermed har vi måtte finne og utfordre, kompetente, lokale barnehagefolk. Dette har før

Etter flere utsettelser er endelig DAB konferansen på gang. Også denne gang kommer konferansen til flere byer i Norge, blant annet Kristiansand. 10.november er dagen og det skjer på Hotell Ernst. Kristiansand kommune er vertskap for konferansen og bidrar både i planlegging og gjennomføring. To parallelsesjoner er lokale- Både Fidje barnehage og Anne Sofie Stray fra UiA og kommunal barnehage skal bidra inn.   DAB, Digital Arena Barnehage, er møteplass for presentasjon av teknologiske verktøy, ideer, erfaringer, strategier og forsknings- og utviklingsarbeid. DAB bidrar til å øke kunnskap om hvordan digitale verktøy som er satt inn i en pedagogisk ramme, kan støtte barnas lek og læring. DAB er møteplassen for deg som vil utvikle god digital praksis i barnehagen. Konferansen er en god anledning for å se hva andre barnehager gjør på dette feltet. Konferansen gir også mulighet for å høre mer fra både produsenter av ulike verktøy og fra Udir om hvordan de støtter opp om digitale verktøy sin

Høsten 2021 blir travel for Kristiansandsbarnehagen. Lederne deltar i ledernettverk (i  prosjektet kommunen har med SAKOM, UiA . Det heter Handlekraftig oppvekstsektor og du kan lese mer om det  HER ).  Men vi har også et samarbeid med barnehagemiljøet på UiA, der de utdanner vår kommende kolleger, barnehagelærerne! Samarbeidet er et resultat av REKOMP ,som er et virkemiddel i Strategi for fremtidens barnehage.  Også her legges det opp til lærende nettverk der lederne deltar sammen med en ressursperson fra barnehagen.   Disse lærende nettverkene arrangeres i partnerskap med UiA. I oppstarten skal hver barnehage kartlegge med ståstedsanalysen. De skal få hjelp til å analysere resultatet, både i de lærende nettverkene og ved hjelp av digitale webinar og lignende som produseres fra UiA. Etter hvert begynner et utviklingsarbeid som skal støttes av felleskapet i barnehagenettverkene. Aller først handler det om å tilrettelegge barnehagens evne til å jobbe lærende og kollektivt, legge til r

På barnehageledersamlingen vår den 2.september informerte kommunalsjef barnehage Eva Hauger Gjersvold om at vi hadde bestilt den nyeste boka til Kjell Aage Gotvassli til alle barnehagene i Kristiansand. Den har tittel: Kvalitetsutvikling i barnehagen- fra vurdering til ny pedagogisk praksis. Barnehagekvalitet er vanskelig både å måle og definere. Derfor er det også mange forskjellige synspunkter på hva kvalitet på barnehagefeltet er. Boka gir innsikt i noe av det vi forskningsmessig vet om det norske barnehagekvaliteten. I en viktig del av boka drøftes det hvordan den enkelte barnehage, gjennom kollektive arbeidsprosesser, kan arbeide med kvalitetsutvikling. Vi mener boka er viktig både for å forstå hvor vi var, hvor vi er og hvor vi skal i kvalitetsutviklingen i barnehagene! Den bør leses av barnehageledere og pedagogiske ledere, men deler av innholdet bør gjøres kjent for alle i personalgruppa.  Gjennom arbeid med strategien vår: "Sterkere sammen for barn og unge" og verk

Torsdag 2.september var alle barnehagene samlet fysisk, for første gang på veldig lenge, til ledersamling i Kristiansandsbarnehagen, sammen med Senter for anvendt kommunalforskning på UiA (SAKOM) . Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad åpnet med å understreke at vi trenger en handlekraftig oppvekstsektor som hver dag arbeider systematisk for   at alle barn skal oppleve at de er inkludert i felleskapet.  Kommunen er i gang med et treårig samarbeid med UIA, som skal følge oss med forskning og utdanning, så vel som støtte til prosessene underveis. Samarbeidet har som mål å øke barnehagene og skolenes utviklings- og handlingskapasitet.  Det ble poengtert at den enkelte leder trenger gode vilkår for handlekraft, et "godt rom rundt seg", med god balanse mellom ansvar, myndighet og handlingsrom. Det sentrale spørsmålet er; " hvor mye får lederen lov til?", og det understrekes at mellomlederen er en krumtapp, som utøver ledelse i et komplekst krysspress, ofte med motstride