Gå til hovedinnhold

Smittevern ,omsorg, trygghet og tilknytning. Overgang hjem- barnehage

Hva gjør vi når nye barn skal starte midt under Corona-perioden? Kristiansands-barnehagen har laget en egen liten veileder om dette.

Veileder for “Bli kjent”- overgang hjem og barnehage
Denne veilederen erstatter ikke barnehagens ordinære rutiner for nye barn som begynner i barnehagen. Den er et veiledende supplement til disse sett i lys av situasjonen rundt korona. Den enkelte barnehage kan gjøre justeringer.

Generelt
  • Gi god informasjon til foresatte i forkant.
  • Økt fokus på forutsigbarhet og rutiner. Rutiner er «små barns klokke». Gi de hjelp til å forstå dagsrytmen ved at ting gjøres på noenlunde samme måte, i samme rekkefølge, hver dag. 
  • Som vanlig når vi blir kjent, er det relasjon til barnet som er det aller viktigste. 
  • Lengden på bli-kjent perioden kan og må variere etter barnets behov og avgjøres i samarbeid med foresatte. For noen barn kan 3 dager være nok, for mange barn tar det lengre tid.

I forhold til smittevern
  • Gi god informasjon om barnehagens smittevern-tiltak til foresatte i forkant. Bruk den informasjonen som alle familier har fått ved gjenåpning av barnehagene.
  • Informer de andre barnas foresatte på kohorten og eventuelt gruppa / avdelingen om at det begynner et nytt barn.
  • Inviter gjerne på besøk et par-tre ganger for å hilse på «over gjerdet». Gjennomfør enkle samspills-leker «på avstand». Kan være med å skape kontakt med barnet. 
  • Barn og foresatte skal være friske ved oppstart. 
  • Så langt det lar seg gjøre, bør en foresatt gjennomføre bli-kjent perioden i barnehagen. 
  • En fast voksen har ansvaret i bli-kjent perioden. 
  • Foresatte følger barnet inn i barnehagen og regnes med som «en av kohorten» i bli-kjent perioden. 
  • Kun 1 barn per uke skal ha oppstart i en kohort og samarbeidende kohort. 
Lykke til med å bli kjent og oppstart i barnehagen!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis