Gå til hovedinnhold

Oppdatering av mal for årsplan og overføringsskjema til skolen

En mal som er felles for barnehagenes årsplan har vært innarbeidet rutine i våre kommuner. I 2018 ble vår felles mal omarbeidet til å passe bedre i forhold til ny Rammeplan. Utgangspunktet var barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skulle finne praksisfortellinger fra egen hverdag som kunne vise hvordan verdier knyttet til rammeplanens mål om bærekraft, likestilling eller andre verdier kom til syne i praksis. Praksisfortellingene er en metode for refleksjon og kvalitetsutvikling såvel som en pedagogisk dokumentasjon. Mange gode praksisfortellinger har det blitt. Noen endres fra år til år, andre får stå til vi finner bedre eksempler. 

Forslag til prosess når barnehagen jobber med årsplanen: 


Malen for årsplan er nå revidert:



Overføringsskjema til skolen, dokument 6 i språkstandard

En arbeidsgruppe bestående av ansatte fra barnehage, skole og SFO har utarbeidet et nytt overføringsskjema, som nå skal tas i bruk. Dette tar i større grad hensyn til barns og foreldres perspektiv. Foreldre får utdelt et tomt skjema før samtale i barnehagen, slik at de kan forberede seg. Barnehagen skal gå igjennom skjemaene i et overføringsmøte med skolen. Vi tror at en muntlig overlevering av informasjon, er nyttig, i tillegg til at selve skjemaet sendes skolen. Informasjonen som gis i et slikt møte skal avgrenses til det som er oppgitt i skjemaet. Foreldre skal gis mulighet til å delta i en samtale med skolen når det er behov for det. Etter årets bruk av dette skjemaet tar vi imot evalueringer, slik at vi eventuelt kan justere det.

Overføringsskjemaet finner du i Word-format på kommunens internettside, HER! 
(Eller i kvalitetssystemet for kommunale barnehager)

Lykke til med bruk av disse nye dokumentene
 

Labels:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer