Gå til hovedinnhold

Finn kunnskap om din egen barnehage

Ved å gå på oppdagelsesreise i barns egen kunnskap om hverdagen i barnehagen kan du finne en gullgruve av innsikt og forståelse som kan hjelpe barnehagen i arbeidet med bedre kvalitet.  
Det danske EVA,- Danmarks evalueringsinstitutt, utvikler ofte verktøy og produserer artikler som går rett inn i barnehagens praksis. De sier i denne artikkelen:
Børnenes perspektiver er en guldgrube af viden, der gør os voksne klogere på, hvordan de oplever deres læringsmiljø og som vi derfor kan bruge til at møde børnenes behov.

Gjennom systematisk arbeid leter barnehagen etter barnas egne perspektiv og hva som er viktig for at barn skal ha gode hverdager i barnehagen. I Kristiansandsbarnehagen har vi denne høsten jobbet med ulike sider ved barns perspektiv og ulike måter å hente inn dette på. Derfor synes vi det var fint å få presentere denne systematiske måten å jobbe med barneperspektivet på, fra våre venner i Danmark. Verktøyet kalles Barnemosaikker og henspiller på de ulike brikkene som til sammen blir et helhetlig bilde, som gir kunnskap og innsikt i barnas perspektiv på sin egen hverdag. HER finner du verktøyet!

Det systematiske arbeidet besår av 5 steg 

  1. Start med å reise til fokusøya der dere sammen med noen barn bestemmer hva dere vil bli klokere på eller vil forandre. Dette kan være f.eks. måltidet eller en lekesituasjon. Barns egne perspektiver utfordrer ofte voksnes førforståelse om barn eller om de ulike fellesskap barnehagen har. Å bytte logikk fra voksenlogikk til barnelogikk utfyller vår forståelse av hverdagslivet.
  2. Deretter reiser dere videre til innsamlingsøya og finner ut av hva slags brikker dere kan finne som gir innsikt i barnas perspektiv. Eksempler kan være å la barn vise rundt og fortelle! Voksnes nysgjerrighet og ydmykhet for barns fortellinger, spørsmål og plassering
  3. På analyseøya setter dere brikkene sammen til et helhetlig bilde av hvordan barna opplever det fokusområdet dere valgte. 
  4. Reis videre til forandringsøya og snakk med barna om hvilke justeringer som vil være bra å gjøre. Her prøver, feiler og justerer man. 
  5. Til slutt ender man opp på erfaringsoppsamlingsøya der erfaringer deles. Felles refleksjon gir ny innsikt!






Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis