Det vanskelige ordet INKLUDERING

Inkludering brukes i dagligtalen med den største selvfølgelighet og har en god klangbunn i samfunnet. Verre er det når det vi ser nærmere på motstykket til inkludering; ekskludering, eller utenforskap om du vil. I det øyeblikket barn eller foreldre gir utrykk for at barnet ikke er en del av felleskapet, settes mange følelser i sving.

Vi har alle et ønske om at ethvert barn skal være inkludert i barnehagen, men hva betyr det egentlig i praksis? Opplever barnet selv å være en betydningsfull person i fellesskapet i barnehagen, eller er det bare vi voksne som synes det ser slik ut? Det er så lett å definere på barns vegne. Kristian er så sosial sier vi gjerne, han leker masse med andre barn, men hva vet vi om hva Kristian selv opplever? Blir han savnet og spurt etter når han borte fra barnehagen? Hvilken rolle har han i gruppen og i leken? Det kan være forskjell på å delta i lek, og å føle at en er en del av felleskapet.

Vennskap er ikke bare å være sammen, det bygger på valgfrihet og gjensidighet, og en opplevelse av nærhet og tilhørighet. Vi voksne kan bidra til å fremme vennskap mellom barn ved å støtte barn i møtet med andre, gi barna gode vilkår for lek, være tett på leken og løfte frem barns empatiske og prososiale handlinger.

Fra januar 2021 trer endringer i barnehageloven i kraft. Nulltoleranse mot mobbing og forebyggende arbeid står sentralt (§41). Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna har det i barnehagen og melde fra til styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø (§42). Disse endringene i loven innebærer en aktivitetsplikt for barnehageansatte.

En egen veileder er under arbeid
For tiden er det en arbeidsgruppe som består av tre rådgivere i oppvekst; Silje Lauvrak, Mariann Solheim og Marianne Godtfredsen, som jobber med et utkast til en veileder rundt dette temaet. Det er også nedsatt en referansegruppe som vil komme med innspill til arbeidet. Disse er med i referansegruppen:

Lene Koekebakker- Strai barnehage.
Nina Pedersen – Læringsverkstedet Bråvannsåsen.
Wenche Fladen- Havåsen barnehage.
Anne Gro Kvernes- Bergtorasvei barnehage.

I tillegg til referansegruppen skal det hentes innspill fra støttesystemene og fagforeninger. Arbeidsgruppen håper å være ferdig innen utgangen av 2020.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen