Gå til hovedinnhold

Det vanskelige ordet INKLUDERING

Inkludering brukes i dagligtalen med den største selvfølgelighet og har en god klangbunn i samfunnet. Verre er det når det vi ser nærmere på motstykket til inkludering; ekskludering, eller utenforskap om du vil. I det øyeblikket barn eller foreldre gir utrykk for at barnet ikke er en del av felleskapet, settes mange følelser i sving.

Vi har alle et ønske om at ethvert barn skal være inkludert i barnehagen, men hva betyr det egentlig i praksis? Opplever barnet selv å være en betydningsfull person i fellesskapet i barnehagen, eller er det bare vi voksne som synes det ser slik ut? Det er så lett å definere på barns vegne. Kristian er så sosial sier vi gjerne, han leker masse med andre barn, men hva vet vi om hva Kristian selv opplever? Blir han savnet og spurt etter når han borte fra barnehagen? Hvilken rolle har han i gruppen og i leken? Det kan være forskjell på å delta i lek, og å føle at en er en del av felleskapet. 

Vennskap er ikke bare å være sammen, det bygger på valgfrihet og gjensidighet, og en opplevelse av nærhet og tilhørighetVi voksne kan bidra til å fremme vennskap mellom barn ved å støtte barn i møtet med andre, gi barna gode vilkår for lek, være tett på leken og løfte frem barns empatiske og prososiale handlinger. 

Fra januar 2021 trer endringer i barnehageloven i kraft. Nulltoleranse mot mobbing og forebyggende arbeid står sentralt (§41). Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna har det i barnehagen og melde fra til styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø (§42).  Disse endringene i loven innebærer en aktivitetsplikt for barnehageansatte.

En egen veileder er under arbeid
For tiden er det en arbeidsgruppe som består av tre rådgivere i oppvekst; Silje Lauvrak, Mariann Solheim og Marianne Godtfredsen, som jobber med et utkast til en veileder rundt dette temaet. Det er også nedsatt en referansegruppe som vil komme med innspill til arbeidet. Disse er med i r
eferansegruppen:

  • Lene Koekebakker- Strai barnehage.
  • Nina Pedersen – Læringsverkstedet Bråvannsåsen.
  • Wenche Fladen- Havåsen barnehage.
  • Anne Gro Kvernes- Bergtorasvei barnehage.
I tillegg til referansegruppen skal det hentes innspill fra støttesystemene og fagforeninger. Arbeidsgruppen håper å være ferdig innen utgangen av 2020. 




Kommentarer

Mest leste artikler

Smittevern ,omsorg, trygghet og tilknytning. Overgang hjem- barnehage

Hva gjør vi når nye barn skal starte midt under Corona-perioden? Kristiansands-barnehagen har laget en egen liten veileder om dette.

Veileder for “Bli kjent”- overgang hjem og barnehage
Denne veilederen erstatter ikke barnehagens ordinære rutiner for nye barn som begynner i barnehagen. Den er et veiledende supplement til disse sett i lys av situasjonen rundt korona. Den enkelte barnehage kan gjøre justeringer.

Generelt
Gi god informasjon til foresatte i forkant.Økt fokus på forutsigbarhet og rutiner. Rutiner er «små barns klokke». Gi de hjelp til å forstå dagsrytmen ved at ting gjøres på noenlunde samme måte, i samme rekkefølge, hver dag. Som vanlig når vi blir kjent, er det relasjon til barnet som er det aller viktigste. Lengden på bli-kjent perioden kan og må variere etter barnets behov og avgjøres i samarbeid med foresatte. For noen barn kan 3 dager være nok, for mange barn tar det lengre tid.
I forhold til smittevern
Gi god informasjon om barnehagens smittevern-tiltak til foresatte…

Finnes det mobbing i barnehagen? (Mobbing del 1)

Mange har hørt om Hele barnet Hele løpet, mobbing i barnehagen. I dette forskningsprosjektet fant man ut at et til to barn ble utestengt fra lek i barnehagen uten at de voksne oppdaget det. Dette arbeidet har ført til at man ser på mobbing på en litt annen måte enn det som ofte har vært vanlig å høre når folk snakker om mobbing. I forskningsrapporten defineres mobbing slik:

”Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer barns opplevelse av å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning”

Dette understreker at alle voksne har et ansvar for å hindre at barn opplever å bli holdt utenfor. Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi, og forebygge krenkelser og mobbing. Derfor dreide det videre arbeidet seg om hvordan man kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om å forebygge mobbing i barnehagen. Da ble verktøyet Dialogmodellen utviklet. Den finner du på n…

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere.

Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for hver…