Gå til hovedinnhold

Snakk med meg davel!


NY PODKAST om "Kommunikasjon og bekymringssamtaler om vold og overgrep med barn i barnehagen".
Barnehagenettverket i region Kristiansand har fått midler fra Fylkesmannen til kompetanseutvikling. Alle kommunene i Region Kristiansand har de siste årene hatt fokus på dette temaet og gjennomført til dels store kompetansehevingsprogram. I Kristiansand har nærmere 2000 ansatte i barnehagene fått grunnleggende kompetanse på temaet. I tillegg til dette, har fokus vært å gi pedagogene verktøy for å gå tilbake til barnehagen å øve på de vanskelige samtalene som ofte bare dukker opp i samvær med barn. Nå har Barnehagenettverket brukt midlene til å produsere i alt fire episoder i en podkast som tar opp nettopp dette.

- Hvordan kan jeg bli den trygge voksne som snakker med barn om det jeg er bekymret for – spesielt når bekymringen kan handle om vold og overgrep?
- Hva gjør vi i dag, og hvordan kan vi bli bedre til å oppdage og utforske sammen med barnet – for så å handle på det som kommer fram i samtalene?
Dette er blant temaene som blir tatt opp i den nye podkasten RVTS Sør har vært med og produsere sammen med to dyktige barnehagefolk.

Oppdraget ble gitt til RVTS Sør som har laget podkasten i samarbeid med Nina Borøy Olsen og Marianne Wegge som er pedagogisk leder og leder av barnehagene Snømyra og Smååsane barnehager i Vennesla. Prosjektleder har vært Bess Schelbred Thormodsæter som leder Barnehagenettverket i Region Kristiansand. 


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis