Gå til hovedinnhold

Barns deltagelse i barnehagen

 


«Krev ikke venn, at jeg skal gåten klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare», skrev Ibsen i diktet «Min kære venn».

I barnehagen er det ikke så viktig å ha de riktige svarene, men å møte barn med spørsmål, undring, engasjement og varme. Det handler om voksnes holdninger og væremåte i møte med barn. Muligens dreier det seg mer om deltagelse enn det ofte vanskelige og noe misforståtte begrepet medvirkning, som lett kan begrenses til at barn skal bestemme dette og hint…

Det handler om et syn på barn som i 2014 ble forankret i Grunnloven §104, hvor det understrekes at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barn, uansett alder og livssituasjon, fikk gjennom denne paragrafen en anerkjennelse fra det offentlige.

Formålet i Rammeverket for kvalitet og mestring har inkludering i sentrum.
Alle barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet.
Barnesyn, barnestemme, barnets perspektiv, er honnørord vi hører mye om dagen. Hva mener vi egentlig med dette i en barnehagesammenheng? Hvordan oppleves barnehagen sett med barnas egne øyne? Hvordan kan vi gjennom barns måter å uttrykke seg på via følelser, sanser og det kognitive, finne mer ut av dette? Og hva vil det si for praksisen vår i barnehagene i Kristiansand?

Den 3.september skal barnehageledere i Kristiansands-barnehagen sette fokus på dette spennende temaet.

  

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis