«Krev ikke venn, at jeg skal gåten klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare», skrev Ibsen i diktet «Min kære venn».
I barnehagen er det ikke så viktig å ha de riktige svarene, men å møte barn med spørsmål, undring, engasjement og varme. Det handler om voksnes holdninger og væremåte i møte med barn. Muligens dreier det seg mer om deltagelse enn det ofte vanskelige og noe misforståtte begrepet medvirkning, som lett kan begrenses til at barn skal bestemme dette og hint…
Det handler om et syn på barn som i 2014 ble forankret i Grunnloven §104, hvor det understrekes at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barn, uansett alder og livssituasjon, fikk gjennom denne paragrafen en anerkjennelse fra det offentlige.
Formålet i Rammeverket for kvalitet og mestring har inkludering i sentrum.
Alle barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet.
Barnesyn, barnestemme, barnets perspektiv, er honnørord vi hører mye om dagen. Hva mener vi egentlig med dette i en barnehagesammenheng? Hvordan oppleves barnehagen sett med barnas egne øyne? Hvordan kan vi gjennom barns måter å uttrykke seg på via følelser, sanser og det kognitive, finne mer ut av dette? Og hva vil det si for praksisen vår i barnehagene i Kristiansand?
Den 3.september skal barnehageledere i Kristiansands-barnehagen sette fokus på dette spennende temaet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar