Årsplan i Kristiansandsbarnehagen

Arbeidet med barnehagen som en pedagogisk virksomhet innebærer at det skal være en rød tråd fra loven - via rammeplanen til lokale planer - til pedagogisk praksis i den enkelte barnehage. Slik får barnegrupper og hvert enkelt barn et tilbud som er i tråd med loven og rammeplanens intensjoner. Men hvordan får man til dette helt konkret?

Årsplanen skal være et verktøy for barnehagen til å omsette Rammeplanen i praksis. Barnehagen må da jobbe aktivt og konkret med innholdet i kjerneaktivitetene som omsorg, lek, danning og læring. Her må også progresjon tydeliggjøres. Hvordan sikrer vi at alle barn får utfordringer i takt med sin egen utvikling? Årsplanen skal synliggjøre hvordan barn og foreldre får medvirke i planleggingsarbeidet. Hva vet barnehagen om barn og foreldres opplevelse av tilbudet? Hvordan blir dette tatt med i planleggingsprosessene? Årsplanen må også si noe om hvordan barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og hvordan ivaretas samarbeid og sammenheng med skolen? Hva vet barnehage og SFO/ skole om hverandres praksis? Hva samarbeider de om? Her er Kristiansand kommunes rutiner for hva man skal samarbeide om.

I Kristiansand har vi en felles mal for årsplan som er bygd opp rundt verdiene i Rammeplanen og Rammeverk for kvalitet og mestring i Kristiansand. I årsplanen skal barnehagen bruke praksisfortellinger for å synliggjøre hvordan verdiene kommer til uttrykk i en barnehagehverdag. Praksisfortellinger er små historier om hendelser som kan illustrere hvordan det ser ut når verdiene kommer til syne i det pedagogiske arbeidet. Arbeid med praksisfortellinger er også en viktig kilde til refleksjon og kvalitetsutviklingsarbeid i personalgruppen.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen