Gå til hovedinnhold

Mat og måltider i barnehagen (Del 1)

Visste du at et barn spiser 3000 måltider i løpet av et liv i barnehagen? 
- Tre måltider hver dag fra de starter i barnehagen til de begynner på skolen. Da er det ekstra viktig at vi legger til rette for gode måltider!

Måltidet er en del av «klokka» for barna i barnehagen; aktiviteter og situasjoner som kommer i samme rekkefølge og skjer omtrent på samme måte hver eneste dag. Måltider og andre rutinesituasjoner bidrar til forutsigbarhet og trygghet. Måltidet bør gi alle barn og voksne en god opplevelse av å være sammen, at vi er et oss. Se også denne podkasten om rutiner!

Mat og måltider skal ifølge Rammeplanen ha en betydningsfull plass i hverdagen. Måltider og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.

Mat og måltidet, handler om maten som serveres, at den er sunn, variert og at barna vil spise den. Mat og måltider gir rom for samtaler og å utforske ord og begreper. I forskningsprosjektet GoBan så man at de voksne snakket med barna under måltidet, men samtalene ble ofte korte og ga lite rom for utforsking og undring, særlig når det ble mange barn rundt bordet. Når man forsøker å få alle med i samtaler, blir det mindre tid til å vente på hvert enkelt barns svar, undring og utforskning. Mat og måltidet handler også om sanseopplevelser, om lukt, smak, hvordan konsistensen er og hvordan maten ser ut. Det handler om opplevelse av deltagelse i fellesskapet, språk, samtale og samhandling. 

Sissel H. Helland har gjort et spennende doktorgradsarbeid: Matmot i barnehagen. En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres. Sissel Helland fant i sin forskning at man kan redusere 2-åringers motvilje mot å smake på ny mat ved å tilby ulike smaker og matvarer. Det viste seg at ved å tilby ulike smaker og forskjellig mat, ble de over tid mindre kresne. 

På dette kurset ved UIA kan du utvide dine kunnskaper om mat- og måltid i barnehagen. Kurset er gratis og unikt i Norge!



For deg som jobber i barnehage kan du jobbe mer med dette på denne måten:
  • Ta utgangspunkt i Rammeverket , fokusområdet Livsmestring og helse. Hvordan tilrettelegger dere i barnehagen din for matlaging og sunne måltider? Sett opp noen punkter for deg selv og diskuter dette med dine kolleger.  
  • Velg to punkter dere ønsker å forbedre i barnehagens praksis. Avtal hvem som skal ha ansvar for å følge opp at arbeidet settes igang. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis