Gå til hovedinnhold

Nå starter barnehagenettverkene i regional ordning!


Barnehagenettverk - hver barnehage deltar med leder og en ressursperson på fag

2- 3. november har barnehagenettverk Øst vært på Fevik på samling. Dette er den første formelle samlingen i den regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling. Samlingene for barnehagenettverkene Sentrum Nord, Vest 1, Vest 2 og Lund kommer på løpende bånd de kommende ukene. 

Programmet på den første dagen er organisasjonslæring. Det handler om arbeid i nettverk- både forventinger til deltakelse og arbeid i  i barnehagenettverkene våre. Like viktig er fokuset på hvordan  alle jobber med kvalitetsutvikling i sin egen barnehage. Det handler om egen lederidentitet, kultur og struktur i egen barnehage og at Kristiansands-barnehagen er et samlet lag! Her bygger vi vår kultur og struktur på vårt eget Rammeverk for kvalitet og mestring.

Dag to var det inkludering og barns perspektiv på programmet. Vi gikk gjennom ny barnehagelov, Trygt og godt barnehagemiljø. Vi holder på å lage en lokal veileder for dette arbeidet i Kristiansand. Dette arbeidet pågår, men i barnehagenettverket fikk barnehagene påfyll som allerede nå kan tas med hjem til personalgruppene rundt i den enkelte barnehage.  

Videre på programmet stod systematisk arbeid med barns perspektiver. Vi hørte om et inkluderende grunnsyn, et utvidet barnehageperspektiv og ulike fokus og verktøy som kan brukes i dette arbeidet. 

Barnehagebasert kompetanseutvikling Region Kristiansand handler om: 

Alle barn i alle barnehager = Kristiansandsbarnehagen!
Kompetanseutvikling der barnehagene er utgangspunktet. 

Utviklingsarbeidet skal være barnehagebasert!

Samskaping innenfor et partnerskap med UH sektor. Det er ikke bare barnehagene som skal utvikle seg, det skal også UiA! Kunnskap utvikles i møtet mellom praksis og teori, mellom de ulike perspektivene i barnehagesektoren. 

Vi skal bruke lærende nettverk som strategi for å utvikle kvalitet i ALLE BARNEHAGENE - ALLTID! 


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis