Gå til hovedinnhold

Kan man øve seg på samtaler med barn man har en bekymring for?

Vi trenger å øve!!!
Å øve seg på å snakke med barn når en bekymring eller mistanke om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt oppstår, har vært en viktig del av Kristiansand kommunes kompetansesatsing knyttet til traumebevisst omsorg, forebygging av vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt. Mange pedagoger har deltatt på ferdighetstrening med Inger Lise Andersen og Siri Søftestad som har hatt det faglige ansvaret for kompetanseprogrammet for barnehagene i Kristiansand.

Gjennom rollespill og caser har barnehageansatte fått øve seg på å håndtere bekymringsfulle spontane utsagn fra barn, men også på å gjennomføre planlagte samtaler etter at en bekymring har oppstått. Som ansatt i barnehage er du i en nøkkelposisjon når det gjelder å få innblikk i barns livssituasjon, enten du er assistent, fagarbeider, pedagog eller styrer. Selv om du kanskje er mye sammen med barna og føler at du kjenner dem godt, er det likevel ikke sikkert at du vet hvordan du vil reagere eller hva du skal si dersom et barn gir uttrykk for at noe i livet er vanskelig.

Undersøkelser viser at det å snakke med barn om vold og overgrep er vanskelig for mange av oss. Voksne er redde for å ta feil eller å gjøre vondt verre. Vi er redde for å re-traumatisere barnet, og vi er redde for følgene for det som kan skje hvis vi spør.
Å øve deg på hva du kan si helt konkret, er derfor viktig når det kommer til å hjelpe å avdekke vold og overgrep.
For å føle deg trygg i rollen som barnehageansatt og være så godt forberedt som mulig, holder det ikke å øve seg en eller to ganger. Du må øve jevnlig!

Hvordan kan du som er ansatt i barnehage øke din kompetanse og øve deg på vanskelige samtaler med barn?
I samarbeid med Siri Søftestad, anbefaler vi deg som jobber i barnehagen følgende opplegg:
  • Se filmen fra KoRUs om hvordan vi kan oppdage og møte barn som trenger voksnes hjelp. I filmen gir psykolog Frid Hansen deg tips til hvordan du bør ta tegn på alvor, og hvordan du kan være barnets støttespiller. 


For å trene på kommunikasjon med barn og bekymringer om seksuelle overgrep, vold og annen omsorgssvikt, anbefaler vi samtaleverktøyet SNAKKE. Dette finner du på nettsiden snakkemedbarn.no.  SNAKKE er en del av regjeringens tiltaksplan, og utviklet av RVTS nasjonalt på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Målsettingen er at alle voksne som jobber med barn skal bli trygge nok til å snakke med barna om deres opplevelser!
  • Se: Her ser du filmer om Maja 5 år, Zara 12år, Marius 15 år. Det er først en film om hvordan bekymringen oppstår, deretter en film om hvordan en voksen snakker med barnet. 
  • Prøv selv: Ta utgangspunkt i Maja 5 år:  https://snakkemedbarn.no/maja/. Tenk gjennom hvordan du ville ha snakket med Maja om bananen som likner på onkels tiss.
  • Eksempel på hvordan det kan gjøres: Se deretter eksempel på : https://snakkemedbarn.no/maja/gjore/.
  • Øv deg: Bruk snakkesimulatoren: SNAKKEsim . Det er en simulering av samtaler med barn. Her får du mulighet til å gå inn i rollen som voksne blir stilt overfor, når det er barn en har bekymring for. 
  • Reflekter sammen med kolleger: Vi anbefaler deg også å jobbe med refleksjonsspørsmålene som du finner på Borgestadklinikken sin nettside, Korus. Refleksjonene dine kan du dele med dine kolleger, på en lukket facebookgruppe eller andre digitale plattformer. Vi minner om at man ikke må dele noe om enkeltbarn i denne type kommunikasjon. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis