Gå til hovedinnhold

Ett år med Korona. Fremdeles tøffe tak i barnehagen!

Det er nå et år siden vi begynte å se alvoret i det viruset som kalles SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og ble i begynnelsen knyttet til et matmarked i byen. Viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020. 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse" og 12. mars 2020 erklærte WHO utbruddet som en pandemi.

I Norge var dette nyhetsbildet 11.mars 2020, for akkurat et år siden:

"Totalt har 489 personer testet positivt på koronavirus i Norge. De aller fleste personene som har testet positivt er enten smittet i utlandet eller er nærkontakter til disse. Vi forventer en relativt skarp økning i antall rapporterte tilfeller fremover. Vi har også avdekket smitte i samfunnet som ikke kan spores ut av landet, sa Camilla Stoltenberg, direktør for FHI."

Dagene følger, med store endringer i vår hverdag. Organisasjoner og arbeidsplasser avlyser konferanser og møter med mange personer tilstede. Arbeidet med veiledere og forskrifter for å regulere smittevern og forebygging er i full gang. Veileder for barnehage definerer grønt, gult og rødt nivå på de ulike smittescenariene. Barnehagene går inn i en lang periode der man er forberedt på at rammebetingelsene for å drive barnehage kan endres på få timer.

Først stengte alle barnehagene, og de ansatte holdt kun oppe et tilbud for barn, der foreldrene var i samfunnskritiske stillinger. Hjulene i samfunnet skulle holdes i gang, og mange har etter dette fått øynene opp for at der er barnehagen en viktig brikke. Samtidig med det reduserte barnehagetilbudet holdt de ansatte kontakt med de hjemmeværende barna på ulike måter. Det var samlingsstunder på nett og aktivitetspakker på døra. Når gjenåpningen kom ble det gjennomført med et strengt smittevern, helst uten at barna ble så involvert. Fokuset skulle være trygghet, rutiner, lek og aktivitet, - ikke sykdom og fare. Barnas trygghet og fremtidstro er viktig - ALT BLIR BRA! var en trend som mange barnehager deltok i. 

Det er gått et år og det har vært tøffe tak. 

Barnehagebarn har i dette året blitt veldig gode på håndvask og har lært seg nye ord som "antibakk" og "kohort". Små grupper heter nå kohort og blanding av kohorter er slettes ikke bra. De som er syke må være hjemme- og barn med snørr blir gransket litt ekstra. Barnehagens ansatte strekker seg langt og har levd lenge med at de plutselig kan måtte endre hvordan de driver barnehagen når det oppdages utbrudd av smitte. I et innslag på NRK setter kommunalsjef barnehage, Eva hauger Gjersvold og hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet, Hildegunn Fardal søkelyset på den utfordrende situasjonen som barnehagens ansatte nå står i. De takker alle barnehagens ansatte for innsatsen så langt. Se innslaget her:

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis