Gå til hovedinnhold

Finnes det mobbing i barnehagen? (Mobbing del 1)


Mange har hørt om Hele barnet Hele løpet, mobbing i barnehagen. I dette forskningsprosjektet fant man ut at et til to barn ble utestengt fra lek i barnehagen uten at de voksne oppdaget det. Dette arbeidet har ført til at man ser på mobbing på en litt annen måte enn det som ofte har vært vanlig å høre når folk snakker om mobbing. I forskningsrapporten defineres mobbing slik:

”Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer barns opplevelse av å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning”

Dette understreker at alle voksne har et ansvar for å hindre at barn opplever å bli holdt utenfor. Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi, og forebygge krenkelser og mobbing. Derfor dreide det videre arbeidet seg om hvordan man kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om å forebygge mobbing i barnehagen. Da ble verktøyet Dialogmodellen utviklet. Den finner du på nettsiden www.dialogmodellen.no.

I forskningsprosjektet “Hele barnet- hele løpet” ble barnehagebarn intervjuet om mobbing i barnehagen. Barna selv hadde klare tanker om det å bli utestengt fra lek, og det og ikke ha venner. Foreldre og ansatte svarte på spørreundersøkelser om temaet, og erfaringene fra dette arbeidet førte til et nytt forskningsprosjekt hvor det ble satt fokus på viktigheten av dialogen mellom ansatte og foreldre for å forebygge mobbing.
Se dette webinaret om mobbing i barnehagen:

Slik kan du som jobber i barnehage arbeide med dette for å hindre at mobbing skjer:

Det stilles ikke lengre spørsmål ved om mobbing faktisk skjer i barnehagen, men det kan likevel være krevende å oppdage mobbing. Tenk over følgende spørsmål:
  • Hvordan kan mobbing komme til uttrykk i din barnehage?
  • Hvordan jobber du og dine kolleger med å forebygge mobbing?
  • Se videoen under og skriv deretter ned 3-5 punkter om hva du tenker om mobbing i barnehagen etter å ha sett filmen.
  • Del dine punkter med kolleger på din barnehage. Har dere et digitalt forum, en intern facebookgruppe eller lignende, så del punktene der og kommenter hverandres punkter. Finn fram til noen (5) felles punkter og bli enige om hvilke tiltak dere vil iverksette. Prioriter hva dere vil begynne med og velg hvem som er ansvarlig for å følge opp. 
  • VIKTIG: Vi minner om at man ikke må dele noe om enkeltbarn på digitale samhandlingsarenaer. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis