Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig (Mobbing del 2)

"Alle barna er en del av fellesskapet i vår barnehage!" sier vi og MENER DET. Det er jo slik vi vil at det skal være! Men hvordan vet vi at barna selv opplever det slik? 

Hvordan vi forstår barn, deres atferd og følelsesuttrykk, har stor betydning for hvordan de blir møtt av deg og dine kolleger i barnehagen. Kan det skje at et barn får “merkelappen” sutrete av ansatte i barnehagen? Hvordan kan man eventuelt forstå dette barnet på andre måter? Når adferd er en form for kommunikasjon, må vi spør oss selv og hverandre, hva er det dette barnet prøver å si oss?

FN har laget en avtale om hvilke rettigheter som skal gjelde for alle barn i det som vi kaller Barnekonvensjonen. I artikkel 12, står det at barn har rett til å gi uttrykk for sin mening i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkt skal tillegges stor vekt i samsvar med alder og modenhet.

Å bli hørt og sett er en del av menneskerettighetene. Også i Norges grunnlov §104 finner vi barns rett til å bli hørt.

Lytt til podcasten: Barnesyn og mobbing (med Ingrid Lund)

Du som jobber i barnehage, kan arbeide videre med dette ved å svare på følgende spørsmål:

Hva tenker du når du hører utrykket: Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig.
Hva er din STYRKE i møte med barn som utfordrer deg? Skriv ned 3 punkter
Hva er din UTFORDRING i møte med barn som utfordrer deg? Skriv ned 3 punkter.
Hvordan vil du jobbe med dine utfordringer?
Del dine punkter med kolleger på din barnehage. Avtal med en kollega om å etterspør hvordan arbeidet med dine utfordringer går. VIKTIG: Vi minner om at man ikke må dele noe om enkeltbarn på digitale samhandlingsarenaer.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen