Gå til hovedinnhold

Barnets stemme (Mobbing del 3)

Da jeg var ny her i barnehagen turte jeg ikke å spør noen om å leke med noen. Jeg satt bare på en benk og …tenk om jeg kunne spør noen om å leke med meg.
Emma, 5 år
(Fra rapporten Hele barnet- hele løpet)

I en travel barnehagehverdag er det ikke alltid lett å fange opp alt som skjer. Det vi voksne tolker som fin lek og gode vennskap, oppleves ikke alltid slik for barna selv. I rapporten “Hele barnet – hele løpet” , er 5 åringer intervjuet om mobbing, vennskap og lek. Her kan du lese hva barna selv sier om dette. (les 27-34 i rapporten)
Lytt til Podcast: Mobbing i barnehagen. (Ingrid Lund og Pia Paulsrud)
Her er noen spørsmål du som jobber i barnehagen kan jobbe videre med: 
  • Hva gjør dere for å finne ut hvordan det enkelte barn opplever vennskap i barnehagen? Skriv ned 3 punkter.
  • Hva gjør dere for å finne ut om det enkelte barn opplever å ha noen å leke med i barnehagen? Skriv ned 3 punkter
  • Hvordan samarbeider dere med foresatte for å få tak i barnets trivsel, opplevelse av lek og vennskap? Skriv ned 3 punkter.
  • Del dine punkter med kolleger på din barnehage. Har dere et forum, en intern facebookgruppe eller lignende, del punktene og kommenter hverandres innspill. VIKTIG: Vi minner om at man ikke må dele noe om enkeltbarn på digitale samhandlingsarenaer. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis