Gå til hovedinnhold

e-læring om vold og overgrep mot barn. Barnehagen kan gjøre en forskjell!

De senere årene har det heldigvis vært et økt fokus på å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. I 2016 la regjeringen frem en nasjonal opptrappingsplan mot vold og overgrep. Planen foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Også i Kristiansand kommune har vi tatt denne satsningen på alvor. Siden oppstarten i 2018 har snart 2000 assistenter, fagarbeidere, pedagoger og styrere deltatt i kompetansesatsing knyttet til traumebevisst omsorg og forebygging og avdekking av vold, seksuelle overgrep og grov omsorgssvikt.

Hvorfor må barnehageansatte lære seg mer om dette?
Tallene tyder på at 1 av 5 norske kvinner og 1 av 10 norske menn blir utsatt for en eller annen form for seksuelt overgrep før de fyller 18 år. Det er mange som rammes, og vi vet at slike erfaringer setter dype spor for resten av livet. Undersøkelser viser at det tar i gjennomsnitt 17 år fra det første overgrepet skjer, til den som er utsatt våger å fortelle om det. Omfattende forskning viser hvor alvorlig det kan være å bli utsatt for vold, enten det er å være vitne til vold, eller selv å bli utsatt for direkte vold, seksuelle overgrep eller mobbing. Det kan føre til omfattende kognitive, sosiale, psykiske og fysiske problemer både på kort og lang sikt.

Vold mot barn og unge er en stor folkehelseutfordring
Som ansatte i en barnehage er man i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. I rammeplanen for barnehagene står det at: Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Det er et krav at barnehagens ansatte skal kjenne til både opplysningsplikten til barnevernet og de forventninger som ligger på barnehagens ansatte når det gjelder å forebygge, avdekke og håndtere, se barnehageloven § 22. Når det gjelder vold og overgrep så ser man det ikke før man har kunnskap nok til å vite at det skjer - man ser det ikke før man tror det!
Du som er ansatt i barnehagen kan øke din kunnskap og bidra til å forebygge og avdekke at barn i barnehagen blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. 
Til tross for en storstilt satsing på forebygging av vold og seksuelle overgrep, er kunnskap ferskvare og vi trenger alle jevnlige påfyll for å holde kompetansen vedlike. Vi anbefaler, i samarbeid med Inger Lise Andersen og Siri Søftestad som har hatt det faglige ansvaret for kompetanseprogrammet for barnehagene i Kristiansand, dette e-læringskurset:

VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN
- et e læringskurs for deg som jobber i barnehagen


Kurset er utviklet av RVTS Nord i samarbeid med UiT .Det vil ta mellom 3 og 5 timer å gjennomføre kurset, og man kan fordele øktene over flere omganger. Man kan jobbe individuelt eller sammen med andre. Har dere en digital plattform, kan refleksjonsoppgavene diskuteres med andre. VIKTIG: Vi minner om at man ikke må dele noe om enkeltbarn i personalets kommunikasjon på digitale samhandlingsarenaer.

Kurset inneholder enkle tester. Etter at testene er gjennomført og riktig besvart vil du få tilsendt et kursbevis.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis