Gå til hovedinnhold

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten


En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon.

En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse.

Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen».

Hvorfor jobbe med praksisfortellinger?
Verdien av å arbeide med praksisfortellinger, er at de er «ladet» med verdier og perspektiver på tematikk som berøres. Målet med å skrive praksisfortelling er å åpne for nye, alternative og nyanserte tolkninger av barn, ansatte eller foreldre. Desto rikere skildringer gjøres, desto mer nyansert forståelsesramme får vi å jobbe med.

I Kristiansand kommunes mal for årsplan er praksisfortellinger lagt inn som en illustrasjon av hvordan verdiene i rammeplanen (og FLiK) kommer til uttrykk i barnehagens hverdag. Historien over er et eksempel på hvordan en slik fortelling kan være.

For deg som jobber i barnehage: Her er noen tips til bearbeiding av nedskrevne fortellinger fra barnehagehverdagen:

  • Er fortellingen lang, så se om den potensielt rommer flere fortellinger. Tenk korte sekvenser.
  • Prøv å se hva det gjør for historien at personene bytter kjønn. Hvilke refleksjoner gjør vi oss hvis det handlet om en gutt? Gjør vi oss andre tanker enn hvis det handlet om ei jente? Kan det gi nye refleksjoner hvis vi endrer den voksnes rolle i historien til å handle om en barnehagelærer i stedet for en assistent?
  • Gi deltakerne i fortellingen navn, men ikke bruk deres egne. Skriv alder på de voksne i parantes, og rolle når det er voksne. Ikke bruk jeg-person i historien men skap en distanse ved å lage et fiktivt navn.
  • Ta bort generaliserte eller lukkede beskrivelser (Eks. «førte henne inn i leken igjen», «samlet barna», «fikk roet situasjonen» osv). Forsøk å åpne beskrivelsen ved å skildre ytterligere «hvordan» noe foregår og gjøres (kroppsutrykk og kroppsholdninger, direkte tale, materialbruk osv.)
  • Unngå adjektiver som beskriver eller fortolker indre følelser, intensjoner og tankeliv, samt generaliserende beskrivelser som: «han pleier jo alltid», «hun var trist», «de hadde kranglet i leken ute før på dagen» osv.
  • Prøv å lete etter kompetente barn i praksisfortellinger. Det ser ut som at det er lett å finne historier om kompetente voksne med en god praksis, men barnas opplevelser og mestring er jo målet med vår praksis.

TRØSTE
Barna leker inne på avdelingen. Under leken faller Trine (1) på gulvet. Hun setter seg opp på knærne og roper: “Ida!”. Ida (2), løper bort, tar Trine i hånda og hjelper henne opp på beina. “Trøste? sier Ida og kikker bort på Trine”. Trine nikker. Ida gir henne en stor klem før de tusler bortover gulvet sammen
#FLiK verdiene #livsmestring og helse #bærekraftig utvikling #barn og barndom

For deg som jobber i barnehage kan du jobbe mer med dette ved å lete etter mulig praksisfortellinger i det du opplever i barnehagen hver dag. Finn en god situasjon du har sett og bruk punktene over. 
  • Lag en praksisfortelling fra inneleken i barnehagen
  • Lag en praksisfortelling fra uteleken i barnehagen.
  • Del praksisfortellingen med kollegaer og sjekk ut hvordan innholdet i fortellingene samsvarer med verdiene i rammeverket.

Kommentarer

Mest leste artikler

Smittevern ,omsorg, trygghet og tilknytning. Overgang hjem- barnehage

Hva gjør vi når nye barn skal starte midt under Corona-perioden? Kristiansands-barnehagen har laget en egen liten veileder om dette.

Veileder for “Bli kjent”- overgang hjem og barnehage
Denne veilederen erstatter ikke barnehagens ordinære rutiner for nye barn som begynner i barnehagen. Den er et veiledende supplement til disse sett i lys av situasjonen rundt korona. Den enkelte barnehage kan gjøre justeringer.

Generelt
Gi god informasjon til foresatte i forkant.Økt fokus på forutsigbarhet og rutiner. Rutiner er «små barns klokke». Gi de hjelp til å forstå dagsrytmen ved at ting gjøres på noenlunde samme måte, i samme rekkefølge, hver dag. Som vanlig når vi blir kjent, er det relasjon til barnet som er det aller viktigste. Lengden på bli-kjent perioden kan og må variere etter barnets behov og avgjøres i samarbeid med foresatte. For noen barn kan 3 dager være nok, for mange barn tar det lengre tid.
I forhold til smittevern
Gi god informasjon om barnehagens smittevern-tiltak til foresatte…

Finnes det mobbing i barnehagen? (Mobbing del 1)

Mange har hørt om Hele barnet Hele løpet, mobbing i barnehagen. I dette forskningsprosjektet fant man ut at et til to barn ble utestengt fra lek i barnehagen uten at de voksne oppdaget det. Dette arbeidet har ført til at man ser på mobbing på en litt annen måte enn det som ofte har vært vanlig å høre når folk snakker om mobbing. I forskningsrapporten defineres mobbing slik:

”Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer barns opplevelse av å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning”

Dette understreker at alle voksne har et ansvar for å hindre at barn opplever å bli holdt utenfor. Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi, og forebygge krenkelser og mobbing. Derfor dreide det videre arbeidet seg om hvordan man kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om å forebygge mobbing i barnehagen. Da ble verktøyet Dialogmodellen utviklet. Den finner du på n…

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere.

Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for hver…