Kristiansands-barnehagen

Er det noen som ikke forstår hva vi mener med å FLiKe? Etter Læringsmiljøprosjektet FLiK er det mange barnehager i Kristiansand som kjenner verktøyet for å analysere og reflektere rundt små og store utfordringer i hverdagen, og som bruker det aktivt. Noen kaller det å ta en PA-analyse, noen sier "å FLiKE".  Å bruke tid på systematisk refleksjon før man går til tiltak, er blitt noe vi gjør i hverdagen og som vi kjenner godt. PA analyse har fått et godt feste i barnehagene i Kristiansand, på linje med SMTTE , som var tilsvarende verktøy i kommunene som var en del av IL/ Inkluderende Læringsmiljø.  FLiK og IL lever videre i Rammeverk for kvalitet og mestring, og verktøyene vi brukte da er like aktuelle i dag. Folk kommer og går i barnehagene, som andre steder og kunnskap som var etablert kan fort gå samme veien... Det er nødvendig å friske opp, holde varmt og oppdatere nye medarbeidere på det barnehagen vil at skal være GOD PRAKSIS.  Her er en podkast om Pedagogisk analyse ...

I perioden 10-13. mai har vi hatt barnehagenettverk på Fevik, med alle de tre nettverkene, Sentrum/Nord, Vest og Øst/Lund.  Alle samlingene var fra lunsj til lunsj, i nydelige omgivelser på Strand Hotell. Tema for samlingen var "Ledelse av utviklingsarbeid, verktøy og støtte". Barnehagene har nå valgt et område for faglig utvikling, og hensikten med samlingen var å bidra med nye verktøy, teoretiske perspektiver og faglig påfyll. Deltakerne var delt inn i grupper etter beslektede tema for utviklingsarbeid. Samlingen er organisert med utgangspunkt i prinsippene i Dialogkonferansemodellen, med praksishistorier, presentasjon av teori, refleksjon i gruppene, og egenrefleksjon.  Samlingen ble arrangert i partnerskap med Uia. Eva Mila Lindhardt presenterte Ubuntu- filosofien ,  les om Ubuntu her  , og tok deltakerne med på en "læringsreise" fra egen barndom og fram til i dag, basert på Empatisk- refleksiv- dialogisk metode. Elin Arnesen Moseid inspirerte med et innlegg om ...

Hvordan vi møter andre mennesker kan gjøre noe med hvordan de oppfatter seg selv i møte med oss.  På barnehagenettverket i mars fikk vi anbefalt en bok om etiske møter i barnehagen,  Etiske møte og problemstillingar - Løgstrup for barnehagelærarar.  Denne boka forsøker å koble den danske filosof og teolog K.E. Løgstrups etiske tenkning til de konkrete situasjonene og møtene som kan oppstå i barnehagehverdagen, og utfordringer og dilemmaer som kan oppstå i disse møtene. Forfatter er Karen Ingebjørg Draugsvoll.  Les mer om boka her! I første barnehagenettverk våren 2022 anbefalte  Eva Mila Lindhardt  denne boka. I sitt innlegg om læringsorientert refleksjon viste hun til en måte å systematisk bruke etikkens ulike former når vi skal jobbe med ulike tema i en personalgruppe. Her kan Løgstrup være til hjelp i det han skriver om tillit som grunnlaget for alle menneskemøter. Uten tillit ingen omsorg, ingen læring, ingen vennskap, ingen lek... Hvordan vi møter an...

Så godt som alle barnehagene i Kristiansand kommune deltar i Regional ordning for barnehagebasert kompetanseheving, - Rekomp.  Målet med ordningen er å bidra til implementering av rammeplanen for å sikre alle barn et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Arbeidet skal skje i partnerskap med Universitet eller høyskole og være basert på lokale vurderinger av kompetansebehov og forankret i den enkelte barnehage på en måte som involverer alle ansatte.    Her kan du lese mer om regional ordning Slik kan du heve kompetansen din i barnehagen (utdanningsnytt.no) Rekomp- Barnehageutvikling i partnerskap (krsbarnehager.blogspot.com) Det er også laget en liten film du kan se; Regional ordning i Region Kristiansand from Regional ordning on Vimeo Høsten 2021 Høsten 2021 gjennomførte de aller fleste barnehagene en ståstedsanalyse utviklet av UIA, (noen få brukte andre analyseverktøy). Fort forklart fra Udir:  Ståstedsanalysen for barnehage   Barnehagene skulle kartle...

I barnehagenes arbeid med å utvikle kvalitet er det mange verktøy som kan være nyttige for å få hele personalet med. Refleksiv dialog er et slikt verktøy. Barnehagene legger ofte opp til å reflektere omkring sentrale temaer, både i planlegging og i evalueringsarbeidet. I denne 7 minutters filmen får du en kort innføring i hvordan barnehagen kan bruke refleksiv dialog, blant annet til å finne tiltak i forhold til et tema de vil jobbe videre med. Det handler om å legge til rette for at man kan lytte til hverandre og få alle til å knytte egne kunnskaper og erfaringer opp til de tema som kommer fram for så å komme fram til det man har felles og vil gå videre med.

Høsten 2021 blir travel for Kristiansandsbarnehagen. Lederne deltar i ledernettverk (i  prosjektet kommunen har med SAKOM, UiA . Det heter Handlekraftig oppvekstsektor og du kan lese mer om det  HER ).  Men vi har også et samarbeid med barnehagemiljøet på UiA, der de utdanner vår kommende kolleger, barnehagelærerne! Samarbeidet er et resultat av REKOMP ,som er et virkemiddel i Strategi for fremtidens barnehage.  Også her legges det opp til lærende nettverk der lederne deltar sammen med en ressursperson fra barnehagen.   Disse lærende nettverkene arrangeres i partnerskap med UiA. I oppstarten skal hver barnehage kartlegge med ståstedsanalysen. De skal få hjelp til å analysere resultatet, både i de lærende nettverkene og ved hjelp av digitale webinar og lignende som produseres fra UiA. Etter hvert begynner et utviklingsarbeid som skal støttes av felleskapet i barnehagenettverkene. Aller først handler det om å tilrettelegge barnehagens evne til å jobbe læren...

Torsdag 2.september var alle barnehagene samlet fysisk, for første gang på veldig lenge, til ledersamling i Kristiansandsbarnehagen, sammen med Senter for anvendt kommunalforskning på UiA (SAKOM) . Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad åpnet med å understreke at vi trenger en handlekraftig oppvekstsektor som hver dag arbeider systematisk for   at alle barn skal oppleve at de er inkludert i felleskapet.  Kommunen er i gang med et treårig samarbeid med UIA, som skal følge oss med forskning og utdanning, så vel som støtte til prosessene underveis. Samarbeidet har som mål å øke barnehagene og skolenes utviklings- og handlingskapasitet.  Det ble poengtert at den enkelte leder trenger gode vilkår for handlekraft, et "godt rom rundt seg", med god balanse mellom ansvar, myndighet og handlingsrom. Det sentrale spørsmålet er; " hvor mye får lederen lov til?", og det understrekes at mellomlederen er en krumtapp, som utøver ledelse i et komplekst krysspress, ofte med motstride...

Dette er en kort introduksjon til Regional ordning og hvordan barnehageeiere og -myndighet, sammen med UiA,  tenker å legge til rette for  å styrke kvaliteten i barnehagene.    Noen fakta om ordningen Rekomp nettverket har, sammen med UiA  utviklet et partnerskap for gjensidig læring mellom teori og praksis. Disse kommunene er med:  Lindesnes Vennesla Iveland Birkenes Lillesand Kristiansand  I disse kommunene er det rundt 200 barnehager som alle deltar i nettverk. Sammen med andre barnehager utvikler vi nettverkene til å bli en støtte for det barnehagebaserte arbeidet. Nettverkene skal bli en ladestasjon for utvikling av kvalitet.  Det er Statsforvalteren som deler ut midler til arbeidet, basert på en felles plan. De har også ansvar for å koordinere arbeidet i Agder med de tre kompetanseordningene, Kompetanseløftet, Dekomp og Rekomp.  Regional ordning er ikke et forbigående prosjekt, men en ordning som etableres. Den er igangsatt for å få Ram...

 Barnehagebasert kompetanseutvikling. Slik definerer Udir og Kjell-Åge Gotvassli det.  Barnehagebasert kompetanseutvikling from Utdanningsdirektoratet on Vimeo .

Barnehagebasert utviklingsarbeid, hva er det?  Fra høsten 2021 skal de lærende nettverkene i Kristiansandsbarnehagen jobbe med barnehagebasert utviklingsarbeid gjennom regional ordning/ REKOMP. Dette skal gjøres med UiA som utviklingspartner. Denne måten å jobbe på skal være en rød tråd i nettverkene framover.  Nå skal utgangspunktet for utviklingsarbeidet komme fra barnehagene selv, og det skal etableres et  samarbeid mellom barnehagene som skal bidra til at de inspireres og lærer av hverandre. Det er barnehagens behov som skal være utgangspunkt for tema og tempo i arbeidet og det er en forutsetning at alle ansatte i barnehagen skal inngå i utviklingsprosessen.  Ordningen med barnehagebasert kompetanseutvikling er igangsatt sentralt, men skal utføres ut fra lokale behov. I motsetning til en del andre reformer er det her gitt sterk styring til praksisfeltet og en forutsetning for det hele er at vi samarbeider med Universitet eller høyskole. De skal også lære av denne...

Nytt støttemateriell til arbeidet med trygt og godt barnehagemiljø Nå finner du ny støtte til å jobbe med trygt og godt miljø i barnehagen, på Udir sine hjemmesider. Kompetansepakker (udir.no) Kompetansepakken skal bidra til en kollektiv kompetanseheving om barnehagemiljø, og gir støtte til å reflektere over egen praksis. Det er publisert to moduler nå, og det vil komme mer innhold etter sommeren. Kompetansepakkene er tilgjengelige for alle. Disse kan være fine å bruke i personalgruppa, for å jobbe systematisk med et bedre læringsmiljø. Det er små filmer til refleksjon , innføring i regelverk og plikter, samt godt fagstoff. Det er også lederstøtte, som gjør det enklere for ledere å gå i gang med dette arbeidet.

Tips til å utvikle god praksis i barnehagemøtene! Hvordan møtene våre fungerer avgjør om vi lærer nye ting eller om det blir rene informasjonsmøter! Å forberede møtene med fagstoff og gode spørsmål hjelper oss å komme dypere ned i det vi skal jobbe med. I-G-P (individuelt, gruppe, plenum) kan være en fin metode for å inkludere alle i prosessene. Da kommer alle til orde og alle må bidra i samtaler. I denne filmen viser Knut Roald oss mange eksempler på god praksis i lærende møter.

I Rammeverkets ytterste ring finner vi prinsippene som er viktig for å skape utvikling og læring i organisasjonen, som er barnehagen/ skolen og i hele oppvekst. Det er her vi må ha "nok luft i dekket", som en styrer sa det så fint. Lærende felleskap er et av disse viktige punktene for å skape utvikling. Hvordan kan vi jobbe med det i barnehagen? Hvordan kan vi få mest mulig ut av alle de menneskelige ressursene vi har blant ansatte i barnehagen? I denne filmen tar Knut Roald opp hvordan lærende møter kan styrke profesjonsutviklingen. Barnehager, skoler og alle tjenester som utgjør laget rundt barna, kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i tjenestene. For å skape kontinuerlige forbedringer, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de ansattes egne behov ( Rammeverket for kvalitet og mestring, Kristiansand )

Barnehagenettverk - hver barnehage deltar med leder og en ressursperson på fag 2- 3. november har barnehagenettverk Øst vært på Fevik på samling. Dette er den første formelle samlingen i den regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling. Samlingene for barnehagenettverkene Sentrum Nord, Vest 1, Vest 2 og Lund kommer på løpende bånd de kommende ukene.  Programmet på den første dagen er organisasjonslæring. Det handler om arbeid i nettverk- både forventinger til deltakelse og arbeid i  i barnehagenettverkene våre. Like viktig er fokuset på hvordan  alle jobber med kvalitetsutvikling i sin egen barnehage. Det handler om egen lederidentitet, kultur og struktur i egen barnehage og at Kristiansands-barnehagen er et samlet lag! Her bygger vi vår kultur og struktur på vårt eget Rammeverk for kvalitet og mestring . Dag to var det inkludering og barns perspektiv på programmet. Vi gikk gjennom ny barnehagelov, Trygt og godt barnehagemiljø . Vi holder på å lage en ...

Regional ordning er statens nye grep for å utvikle barnehagetilbudet likeverdig og av høy kvalitet. Etter vi fikk ny Rammeplan kom en ny Strategi for framtidens barnehage der denne ordningen er omtalt. Barnehagebasert kompetanseheving, det er sånn vi skal gjøre det nå. I partnerskap med UH sektor. Hos oss blir det Universitetet i Agder. Barnehagesektoren skal samarbeide og måten vi skal gjøre det på skal være BARNEHAGEBASERT. Nå er det ikke hver kommune for seg, eller akademia på den ene siden, og praksisfeltet på den andre. Vi skal samarbeide, samordne oss og samskape. (Flere fine ord på S?) I Kristiansand knytter vi Rekomp og kompetanseutvikling til Rammeverket. Det kan du lese mer om HER!   Se også Blogginnlegg om rammeverket her.  Hva betyr da barnehagebasert?  Barnehagebasert kompetanseutvikling innebærer at barnehagen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdnin...

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for...