Gå til hovedinnhold

Handlekraftig oppvekstsektor - barnehagene er med!

Torsdag 2.september var alle barnehagene samlet fysisk, for første gang på veldig lenge, til ledersamling i Kristiansandsbarnehagen, sammen med Senter for anvendt kommunalforskning på UiA (SAKOM). Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad åpnet med å understreke at vi trenger en handlekraftig oppvekstsektor som hver dag arbeider systematisk for  at alle barn skal oppleve at de er inkludert i felleskapet. Kommunen er i gang med et treårig samarbeid med UIA, som skal følge oss med forskning og utdanning, så vel som støtte til prosessene underveis. Samarbeidet har som mål å øke barnehagene og skolenes utviklings- og handlingskapasitet. 

Det ble poengtert at den enkelte leder trenger gode vilkår for handlekraft, et "godt rom rundt seg", med god balanse mellom ansvar, myndighet og handlingsrom. Det sentrale spørsmålet er; " hvor mye får lederen lov til?", og det understrekes at mellomlederen er en krumtapp, som utøver ledelse i et komplekst krysspress, ofte med motstridende forventninger, i landskapet mellom støtte og stress.

I etterkant av Morten Øgård og Linda Hyes innlegg gjennomførte vi en paneldebatt med samtale om de ulike aspektene denne problemstillingen løfter. Utsagn fra den etterfølgende  debatten:

- "Vi kan kjenne på alle disse variasjonene og begrensningene i handlingsrom.  Jeg kan være innom alle typene i løpet av en dag" 

-"Vi skal "møblere" dette rommet. Innrede og legge til rette slik at vi har handlingsrom og handlekraft". -"Kjenner på at det er godt å sitte i dette rommet der disse spørsmålene kommer opp. Vi kommer til å ha møblerte hjem, hele gjengen". 

Neste innlegg var av Terje Alfsen og Sverre Bjotveit, som presenterte sin masteroppgave "Rammeverk for kvalitet og mestring i Kristiansand kommune, styringsverktøy eller luftslott?".

De fant ingen signifikant forskjell mellom private og kommunale barnehager på kjennskap og bruk av Rammeverket. Barnehagene har vært best på å integrere rammeverket i sine virksomheter. Men verktøyet er ikke MYE brukt.
Jo høyere opp i utdanningsløpet, jo mer faller tallene for bruk og kjennskap. 

Fra den etterfølgende  debatten:
- " Alt henger sammen med alt, hva er begynnelse og slutt på dette?"  "Ingen stopp og sluttpunkter, ingen milepæler eller målepunkter,-et strategisk verktøy, men er det noe forpliktelse i dette?"

- "Rammeverket oppleves som noe kjent og som en fortsettelse av IL og FLiK, men arbeidet er i startgropa". 


Siste faglige innlegg sto Gunn Strand Brunvatne for, som presenterte sin masteroppgave " Barnehagen og profesjonelle læringsfellesskap,- i hvilken grad arbeides det med profesjonelle læringsfellesskap i barnehagene i Kristiansand, og finner vi variasjon mellom barnehagene?" 

Hennes funn peker mot at det i barnehagene arbeides i stor grad med profesjonelle læringsfelleskap. 
At kollektive prosesser passer godt for barnehagene med den måten vi jobber på i team og som punkter for videre arbeid foreslår hun:

1. Utvikle et felles språk. 

2. Jobbe helhetlig og etablere system og en god struktur for samarbeid. 

3. Jobbe med kulturen for å oppnå stor takhøyde. At det må være lov å diskutere uenigheter. 

Fra debatten etterpå:
- "Motivasjon i personalgruppa krever at det er trygghet....."
-" Medvirkning er vanskelig. Legger fram ulike muligheter for å medvirke, men det er få svar å få". 
 

Morten Øgård rundet av debatten med en oppsummerende avslutning. Han trakk opp hva slags variabler som er viktige for å  lykkes: 

  • Utvikling er mer enn endring. Vi bør slutte å snakke om endring, og heller snakke om utvikling. 
  • God planlegging og ledelse er helt sentralt, for å komme dit en vil.
  • Lederen må ha utholdenhet og vilje til å skape noe nytt, og hele tiden jobbe med entusiasmen i personalgruppen. 

Kommunalsjef Eva Hauger Gjersvold rundet av dagen med å takke for Mortens kompliment, han kalte henne " miss Sophie", Eva poengterte at miss Sophie godt kan være et forbilde,-  Alvorlig dement , men kapabel til å lage en skikkelig fest :) Eva understreket at i stedet for å tenke gode eller dårlig ledere- god og dårlig ledelse, må en erkjenne at det er rom for begge deler. Det er ikke alltid like enkelt.  -"Selv har jeg både vært god og dårlig leder til tider, og til og med vært innom begge kategorier på en og samme dag..." 

Se også nyhetsartikkelen på Uias hjemmesider:

https://www.uia.no/om-uia/fakultet/fakultet-for-samfunnsvitenskap/senter-for-anvendt-kommunalforskning/nyheter/sakom-og-kristiansand-kommune-arbeider-sammen-mot-en-handlekraftig-oppvekstsektor

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis