Gå til hovedinnhold

Hvordan bruker vi analyse for å utvikle barnehagen?

Er det noen som ikke forstår hva vi mener med å FLiKe? Etter Læringsmiljøprosjektet FLiK er det mange barnehager i Kristiansand som kjenner verktøyet for å analysere og reflektere rundt små og store utfordringer i hverdagen, og som bruker det aktivt. Noen kaller det å ta en PA-analyse, noen sier "å FLiKE".  Å bruke tid på systematisk refleksjon før man går til tiltak, er blitt noe vi gjør i hverdagen og som vi kjenner godt. PA analyse har fått et godt feste i barnehagene i Kristiansand, på linje med SMTTE, som var tilsvarende verktøy i kommunene som var en del av IL/ Inkluderende Læringsmiljø. 

FLiK og IL lever videre i Rammeverk for kvalitet og mestring, og verktøyene vi brukte da er like aktuelle i dag. Folk kommer og går i barnehagene, som andre steder og kunnskap som var etablert kan fort gå samme veien... Det er nødvendig å friske opp, holde varmt og oppdatere nye medarbeidere på det barnehagen vil at skal være GOD PRAKSIS. 

Her er en podkast om Pedagogisk analyse i barnehagen, fra Senter for livslang læring, Høyskolen i Innlandet.
De spør seg; Hvordan treffe med tiltak som gir forbedring og ikke bare endringer? Hvordan kan pedagogisk analyse bidra til å løse opplevde utfordringer, og stryke kollektiv læring i barnehagen? Ved å bruke pedagogisk analyse inviteres man med av lederen til å være med i en prosess hvor man kommer frem til tiltak. Slik kan pedagogisk analyse bidra å skape eierforhold, en opplevelse av å være en aktør i et utviklingsarbeid.

Bruker barnehagene pedagogisk analyse/ SMTTE i arbeidet med utvikling? 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Hvis ingen går i fella, men passer seg for den...

  Eller skal vi heller si, "-hvis ingen får korona og passer seg for det, skal alle sammen snart få feire jul i fred"? Snart blir det jul, på den ene eller andre måten. Nok en gang er vi sent i desember, med helt andre rammer rundt jula enn vi skulle ønske. Enda må vi holde avstand, være sammen i små grupper, unngå mye av det vi har mest lyst til, som gjør jula koselig. Samvær, selskap og menneskemøter. Det er vanskelig å finne de riktige ordene i en julehilsen til barnehageansatte jula 2021. Denne høsten har vært nokså "vill vest" i barnehagene, og svært krevende å stå i. Gjenåpning av samfunnet, grønn drift, med påfølgende voldsomt sykefravær. Tomt for vikarer på Adecco! Vi hørte om barnehager med over 65% sykefravær enkelte dager. Etter nesten to år uten forkjølelse, med sprit, masker og fravær av bakterier, ble vi liggende langflate nesten alle mann i høst. Øreverk, omgangssjau, influensa og tette bihuler. Det var syke barn og voksne overalt, og helt unntaksvi

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for