Gå til hovedinnhold

Kartlegging i Kristiansandsbarnehagen

Høsten 2021 blir travel for Kristiansandsbarnehagen. Lederne deltar i ledernettverk (i prosjektet kommunen har med SAKOM, UiA. Det heter Handlekraftig oppvekstsektor og du kan lese mer om det HER). 

Men vi har også et samarbeid med barnehagemiljøet på UiA, der de utdanner vår kommende kolleger, barnehagelærerne! Samarbeidet er et resultat av REKOMP ,som er et virkemiddel i Strategi for fremtidens barnehage. Også her legges det opp til lærende nettverk der lederne deltar sammen med en ressursperson fra barnehagen.  

Disse lærende nettverkene arrangeres i partnerskap med UiA. I oppstarten skal hver barnehage kartlegge med ståstedsanalysen. De skal få hjelp til å analysere resultatet, både i de lærende nettverkene og ved hjelp av digitale webinar og lignende som produseres fra UiA. Etter hvert begynner et utviklingsarbeid som skal støttes av felleskapet i barnehagenettverkene. Aller først handler det om å tilrettelegge barnehagens evne til å jobbe lærende og kollektivt, legge til rette for gode møter og muligheter for felles refleksjoner i personalet.

Kartlegging
Alle barnehagene i Kristiansand har fått tilsendt en QR kode (på mail) som er inngangen til undersøkelsen for sin barnehage. Det er viktig med et godt forarbeid med de ansatte som skal svare på kartleggingen. Gjennomgang av spørsmål som kan være uklare er lurt, for å få et sant og riktig resultat. Husk også at i ståstedsanalysen er bare «grønne svar» et lite nyttig utgangspunkt. Det gir lite å arbeide med for barnehagen. Husk også at de ansatte som svarer kan bruke «vet ikke», når det spørres om noe man ikke jobber med og heller ikke vet noe om.

Det kan være lurt å se på spørsmålene før du setter i gang å svare. De finner du på Udir- HER: I Kristiansand har vi brukt disse temaene: 
  • Hovedtema
  • Tilleggstema nr.11: inkluderende praksis og tilrettelegging.
Meld fra når dere er ferdige!
Frist for å gjennomføre kartleggingen er satt til 25.oktober. Selv om vi skal gjennomføre nettverk før dette, var vi nødt til å sette en svarfrist litt fram i tid. Forarbeid til, og innhold i nettverkene vil derfor ta hensyn til at barnehagene er kommet litt ulikt i prosessen. 

Barnehagene kan ikke hente ut sitt resultat selv. Resultatene kommer i en rapport fra UiA, som har satt opp undersøkelsen. Derfor er det viktig at dere melder fra til UIA, når dere er ferdige med kartleggingen. Dette gjøres på mail til: Per. E. Garmannslund: pereg@uia.no
Alle de 96 barnehagene som deltar vil få sin egen rapport så fort det lar seg gjøre etter fristen 25.oktober.     

Lykke til! 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis