Gå til hovedinnhold

REKOMP- Høst 2021 oppsummert - med faglige ressurser

Så godt som alle barnehagene i Kristiansand kommune deltar i Regional ordning for barnehagebasert kompetanseheving, - Rekomp. 
Målet med ordningen er å bidra til implementering av rammeplanen for å sikre alle barn et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Arbeidet skal skje i partnerskap med Universitet eller høyskole og være basert på lokale vurderinger av kompetansebehov og forankret i den enkelte barnehage på en måte som involverer alle ansatte.  

Her kan du lese mer om regional ordning


Høsten 2021

Høsten 2021 gjennomførte de aller fleste barnehagene en ståstedsanalyse utviklet av UIA, (noen få brukte andre analyseverktøy). Fort forklart fra Udir: Ståstedsanalysen for barnehage 

Barnehagene skulle kartlegge egen virksomhet, for å skaffe et bredere bilde, en oversikt over egen enhets styrker og svakheter, slik at en med utgangspunkt i det, kan velge område for utvikling.
Tanken bak Rekomp er at den enkelte barnehage selv skal finne ut hva de vil ha fokus på, hvilke områder en trenger å bygge felles kapasitet og utvikle kompetanse. Hva trenger akkurat vår barnehage for å oppfylle kravene i Rammeplanen? Og hva er egentlig en god barnehage?

Barnehagene har fått i oppgave å jobbe med et såkalt “Drømmebilde”. Leder og ressursperson i barnehagene fikk i oppgave å jobbe fram sitt eget drømmebilde, og siden jobbe videre med dette i personalet (barnehagene har jobbet litt ulikt med dette). Intensjonen med oppgaven var at en skal finne fram til hva den enkelte medarbeider tenker kjennetegner en “Drømmebarnehage”, hvordan er den? Hva gjør de voksne? Hvordan er det å være barn der? Dette kan også henge sammen med den enkelte ansattes pedagogiske grunnsyn. Siden skal en snakke sammen om hva som kjennetegner drømmebarnehagen, hva er felles, hva kan en få til, hva må til? Hva ønsker vi skal kjennetegne vår barnehage når alt fungerer godt? Hvordan kan vi komme dit?
 
Her er en Podcast som sier noe om dette med pedagogisk grunnsyn; #1 Pedagogisk grunnsyn – PedPod – Podcast – Podtail (Finnes der du henter dine podcaster, for eksempel Spotify. )
 
Barnehagene skal finne et område for utvikling, og gjennomføre et utviklingsarbeid, kanskje som et første skritt på vei mot en drømmebarnehage? Vi vet at når kvaliteten heves på et område i barnehagen, kan dette skape gode effekter, også på andre områder, - vi kan si at barnehagen er blitt en lærende organisasjon, som stadig ønsker å bli bedre. 

Her er litt mer om hvordan en jobber med utviklingsarbeid

  1. Utviklingsarbeid i barnehagen (udir.no)
  2.  Velg område å jobbe med (udir.no)
  3. Fagartikkel: Fire suksessfaktorer for å jobbe bedre sammen i barnehagen (utdanningsnytt.no)  Fire suksessfaktorer for å utvikle ansatte i barnehagen er å finne ut hva de kan, og hva de trenger. Sett ned en prosjektgruppe, og ha klare mål.
  4. Podcast fra Høyskolen i Innlandet:  #41 Utviklingsarbeid i barnehagen - nødvendig for å sikre barns rettigheter (sellpodden.no) (Finnes der du henter dine podcaster, for eksempel Spotify.)
Arbeidet med Rekomp er todelt. Hver barnehage skal velge et passende utviklingsarbeid, og samtidig møtes i nettverk med andre barnehager der vi har vi fokus på hvordan barnehagen som organisasjon lærer og utvikler seg. Kompetanseutvikling krever godt samarbeid (utdanningsnytt.no) tema til nå har blant annet vært ulike verktøy for å jobbe systematisk med å finne barnehagens kompetansebehov, hvordan få alle med, hvordan møte motstand.  



Labels:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer