Gå til hovedinnhold

Barnehagenettverk på Fevik

I perioden 10-13. mai har vi hatt barnehagenettverk på Fevik, med alle de tre nettverkene, Sentrum/Nord, Vest og Øst/Lund.  Alle samlingene var fra lunsj til lunsj, i nydelige omgivelser på Strand Hotell.

Tema for samlingen var "Ledelse av utviklingsarbeid, verktøy og støtte". Barnehagene har nå valgt et område for faglig utvikling, og hensikten med samlingen var å bidra med nye verktøy, teoretiske perspektiver og faglig påfyll.


Deltakerne var delt inn i grupper etter beslektede tema for utviklingsarbeid. Samlingen er organisert med utgangspunkt i prinsippene i Dialogkonferansemodellen, med praksishistorier, presentasjon av teori, refleksjon i gruppene, og egenrefleksjon. 

Samlingen ble arrangert i partnerskap med Uia. Eva Mila Lindhardt presenterte Ubuntu- filosofienles om Ubuntu her , og tok deltakerne med på en "læringsreise" fra egen barndom og fram til i dag, basert på Empatisk- refleksiv- dialogisk metode. Elin Arnesen Moseid inspirerte med et innlegg om kulturbærende fortellinger, og introduserte Svein Tindbergs bok om bibelfortellinger for barn. Du kan høre Svein Tindberg lese her:

Svein Tindberg leser

Vi forsøkte også å grave litt i begrepet kritisk blikk på egen praksis, og som utgangspunkt for refleksjon i gruppene viste vi den danske filmen, "Børnehaveliv, 1972"

Filmen kan du se her;

Børnehaveliv

Deltakerne rapporterte at de hadde hatt en utbytterik samling, og at de setter særlig pris på å reflektere sammen, på tvers av enheter, til felles læring og inspirasjon.



Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis