Gå til hovedinnhold

Etisk refleksjon- kan det hjelpe oss i utviklingsarbeidet?

Hvordan vi møter andre mennesker kan gjøre noe med hvordan de oppfatter seg selv i møte med oss. 

På barnehagenettverket i mars fikk vi anbefalt en bok om etiske møter i barnehagen, Etiske møte og problemstillingar - Løgstrup for barnehagelærarar.  Denne boka forsøker å koble den danske filosof og teolog K.E. Løgstrups etiske tenkning til de konkrete situasjonene og møtene som kan oppstå i barnehagehverdagen, og utfordringer og dilemmaer som kan oppstå i disse møtene. Forfatter er Karen Ingebjørg Draugsvoll. Les mer om boka her!

I første barnehagenettverk våren 2022 anbefalte Eva Mila Lindhardt denne boka. I sitt innlegg om læringsorientert refleksjon viste hun til en måte å systematisk bruke etikkens ulike former når vi skal jobbe med ulike tema i en personalgruppe. Her kan Løgstrup være til hjelp i det han skriver om tillit som grunnlaget for alle menneskemøter. Uten tillit ingen omsorg, ingen læring, ingen vennskap, ingen lek...

Hvordan vi møter andre mennesker kan gjøre noe med hvordan de oppfatter seg selv- i møte med oss. Det er som den danske filosof Løgstrup sier: 
Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. (Den etiske fordring) 

Refleksjon som profesjonelt verktøy

På det første barnehagenettverket våren -22 presenterte Eva en måte å bruke etikken systematisk på, for å finne ulike veier i det videre utviklingsarbeidet. Stikkordet er å få opp refleksjon og å reflektere rundt spørsmål knyttet til utviklingsområdet barnehagen skal i gang med. Her er et forsøk på å liste opp en prosess - en etisk analyse: 
  1. ÅPNE OPP: Det tema vi har valgt (eks. relasjon) hva snakker vi da om egentlig? Få opp så mange relevante spørsmål som mulig- av typen innledende spørsmål som... 
    1. "Hvem gjelder dette for? -barn, foreldre, ansatte? "
    2. "Hvem har definisjonsmakten i forhold til bra/ dårlig, viktig/ ikke viktig?"  
    3. "Hvilken rolle har de ulike, barn/ ansatte/ foreldre i dette temaet?" 
  2. PLIKTETIKK: Når det gjelder vårt tema- hva er vi forpliktet på?
    1. Hva står i Rammeplanen? 
    2. Er det noe som ikke omfattes? 
  3. KONSEKVENSETKK: Hvilke konsekvenser får vårt arbeid med dette temaet? 
    1. Hva skjer om vi ikke jobber med dette, eller utelater det?  
    2. Få fram hos alle involverte hvor viktig dette er, (eventuelt at det ikke er så viktig), og begrunnelser for å gjøre dette. Gi utviklingsarbeidet mening. 
  4. NÆRHETSETIKK (Løgstrup): Å bli bevisste relasjonene som en viktig faktor der mennesker møtes og utvikler noe sammen. Hvordan tar vi vare på makt, relasjoner, avhengighet i vårt utviklingsarbeid.    
Eva Mila Lindhardt er en del av det teamet fra UiA som skal følge oss i barnehagenettverkene. Hun er religionshistoriker og førstelektor ved Universitetet i Agder og skal følge oss i Barnehagenettverkene framover. Hun underviser i RLE (religion, livssyn og etikk) på barnehagelærerutdanningen. Hun forsker på tema knyttet til lærerutdanning og barnehagefeltet. 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Hvis ingen går i fella, men passer seg for den...

  Eller skal vi heller si, "-hvis ingen får korona og passer seg for det, skal alle sammen snart få feire jul i fred"? Snart blir det jul, på den ene eller andre måten. Nok en gang er vi sent i desember, med helt andre rammer rundt jula enn vi skulle ønske. Enda må vi holde avstand, være sammen i små grupper, unngå mye av det vi har mest lyst til, som gjør jula koselig. Samvær, selskap og menneskemøter. Det er vanskelig å finne de riktige ordene i en julehilsen til barnehageansatte jula 2021. Denne høsten har vært nokså "vill vest" i barnehagene, og svært krevende å stå i. Gjenåpning av samfunnet, grønn drift, med påfølgende voldsomt sykefravær. Tomt for vikarer på Adecco! Vi hørte om barnehager med over 65% sykefravær enkelte dager. Etter nesten to år uten forkjølelse, med sprit, masker og fravær av bakterier, ble vi liggende langflate nesten alle mann i høst. Øreverk, omgangssjau, influensa og tette bihuler. Det var syke barn og voksne overalt, og helt unntaksvi

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for