Gå til hovedinnhold

Etisk refleksjon- kan det hjelpe oss i utviklingsarbeidet?

Hvordan vi møter andre mennesker kan gjøre noe med hvordan de oppfatter seg selv i møte med oss. 

På barnehagenettverket i mars fikk vi anbefalt en bok om etiske møter i barnehagen, Etiske møte og problemstillingar - Løgstrup for barnehagelærarar.  Denne boka forsøker å koble den danske filosof og teolog K.E. Løgstrups etiske tenkning til de konkrete situasjonene og møtene som kan oppstå i barnehagehverdagen, og utfordringer og dilemmaer som kan oppstå i disse møtene. Forfatter er Karen Ingebjørg Draugsvoll. Les mer om boka her!

I første barnehagenettverk våren 2022 anbefalte Eva Mila Lindhardt denne boka. I sitt innlegg om læringsorientert refleksjon viste hun til en måte å systematisk bruke etikkens ulike former når vi skal jobbe med ulike tema i en personalgruppe. Her kan Løgstrup være til hjelp i det han skriver om tillit som grunnlaget for alle menneskemøter. Uten tillit ingen omsorg, ingen læring, ingen vennskap, ingen lek...

Hvordan vi møter andre mennesker kan gjøre noe med hvordan de oppfatter seg selv- i møte med oss. Det er som den danske filosof Løgstrup sier: 
Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. (Den etiske fordring) 

Refleksjon som profesjonelt verktøy

På det første barnehagenettverket våren -22 presenterte Eva en måte å bruke etikken systematisk på, for å finne ulike veier i det videre utviklingsarbeidet. Stikkordet er å få opp refleksjon og å reflektere rundt spørsmål knyttet til utviklingsområdet barnehagen skal i gang med. Her er et forsøk på å liste opp en prosess - en etisk analyse: 
  1. ÅPNE OPP: Det tema vi har valgt (eks. relasjon) hva snakker vi da om egentlig? Få opp så mange relevante spørsmål som mulig- av typen innledende spørsmål som... 
    1. "Hvem gjelder dette for? -barn, foreldre, ansatte? "
    2. "Hvem har definisjonsmakten i forhold til bra/ dårlig, viktig/ ikke viktig?"  
    3. "Hvilken rolle har de ulike, barn/ ansatte/ foreldre i dette temaet?" 
  2. PLIKTETIKK: Når det gjelder vårt tema- hva er vi forpliktet på?
    1. Hva står i Rammeplanen? 
    2. Er det noe som ikke omfattes? 
  3. KONSEKVENSETKK: Hvilke konsekvenser får vårt arbeid med dette temaet? 
    1. Hva skjer om vi ikke jobber med dette, eller utelater det?  
    2. Få fram hos alle involverte hvor viktig dette er, (eventuelt at det ikke er så viktig), og begrunnelser for å gjøre dette. Gi utviklingsarbeidet mening. 
  4. NÆRHETSETIKK (Løgstrup): Å bli bevisste relasjonene som en viktig faktor der mennesker møtes og utvikler noe sammen. Hvordan tar vi vare på makt, relasjoner, avhengighet i vårt utviklingsarbeid.    
Eva Mila Lindhardt er en del av det teamet fra UiA som skal følge oss i barnehagenettverkene. Hun er religionshistoriker og førstelektor ved Universitetet i Agder og skal følge oss i Barnehagenettverkene framover. Hun underviser i RLE (religion, livssyn og etikk) på barnehagelærerutdanningen. Hun forsker på tema knyttet til lærerutdanning og barnehagefeltet. 
Labels:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer