Kristiansands-barnehagen

Nå kan du søke på videreutdanning for barnehagelærere , og fristen er 1. mars. Studiekatalogen finner du her . Her er mange emner og flere av studiene er helt eller delvis nettbaserte. Følgende studier tilbys i Udirs studiekatalog: Digital kompetanse i barnehagen Ledelse av endringsarbeid Samisk språk, kultur og tradisjon i alle barnehager Fysisk-motorisk utvikling og aktivitet Pedagogisk ledelse og læringsmiljø Barns språkutvikling og språklæring Realfag i barnehagen Spesialpedagogikk Veilederutdanning Veilederutdanning for praksislærere Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Tilretteleggingstilskuddet til barnehagen er nå økt til kr 50.000 per semester.  Dette tilskuddet skal komme den barnehageansatte til gode, slik at du som student kan gjennomføre studiet på en god måte. Her bør eier og ansatt sammen legge en plan for hvordan det skal tilrettelegges for studiene, bl.a. hvordan tilretteleggingsmidlene skal disponeres. Det kan for eksempel være: Permisjon med lønn fo...

I perioden 10-13. mai har vi hatt barnehagenettverk på Fevik, med alle de tre nettverkene, Sentrum/Nord, Vest og Øst/Lund.  Alle samlingene var fra lunsj til lunsj, i nydelige omgivelser på Strand Hotell. Tema for samlingen var "Ledelse av utviklingsarbeid, verktøy og støtte". Barnehagene har nå valgt et område for faglig utvikling, og hensikten med samlingen var å bidra med nye verktøy, teoretiske perspektiver og faglig påfyll. Deltakerne var delt inn i grupper etter beslektede tema for utviklingsarbeid. Samlingen er organisert med utgangspunkt i prinsippene i Dialogkonferansemodellen, med praksishistorier, presentasjon av teori, refleksjon i gruppene, og egenrefleksjon.  Samlingen ble arrangert i partnerskap med Uia. Eva Mila Lindhardt presenterte Ubuntu- filosofien ,  les om Ubuntu her  , og tok deltakerne med på en "læringsreise" fra egen barndom og fram til i dag, basert på Empatisk- refleksiv- dialogisk metode. Elin Arnesen Moseid inspirerte med et innlegg om ...

Barnehagenettverkene som er en del av regional ordning her i Kristiansand, skal drives etter inspirasjon fra dialogkonferansemodellen. Vi trenger å øve oss på å planlegge for dette og deltakerne må øve på hvordan det er å delta. Dialogkonferansemodellen er utviklet av Torbjørn Lund som er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Hensikten er kompetanseutvikling i spenningsfeltet mellom teori og praksis, der praksis er utgangspunktet. Nettverksarbeid er læring som sosialt samspill –ikke som overføring                                                                            ( T.Lund, 2014) En god gjennomføring av nettverk er en modellering av hvordan man kan drive barnehagebasert kompetanseutvikling, der man prøver ...

Høsten 2021 blir travel for Kristiansandsbarnehagen. Lederne deltar i ledernettverk (i  prosjektet kommunen har med SAKOM, UiA . Det heter Handlekraftig oppvekstsektor og du kan lese mer om det  HER ).  Men vi har også et samarbeid med barnehagemiljøet på UiA, der de utdanner vår kommende kolleger, barnehagelærerne! Samarbeidet er et resultat av REKOMP ,som er et virkemiddel i Strategi for fremtidens barnehage.  Også her legges det opp til lærende nettverk der lederne deltar sammen med en ressursperson fra barnehagen.   Disse lærende nettverkene arrangeres i partnerskap med UiA. I oppstarten skal hver barnehage kartlegge med ståstedsanalysen. De skal få hjelp til å analysere resultatet, både i de lærende nettverkene og ved hjelp av digitale webinar og lignende som produseres fra UiA. Etter hvert begynner et utviklingsarbeid som skal støttes av felleskapet i barnehagenettverkene. Aller først handler det om å tilrettelegge barnehagens evne til å jobbe læren...

Torsdag 2.september var alle barnehagene samlet fysisk, for første gang på veldig lenge, til ledersamling i Kristiansandsbarnehagen, sammen med Senter for anvendt kommunalforskning på UiA (SAKOM) . Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad åpnet med å understreke at vi trenger en handlekraftig oppvekstsektor som hver dag arbeider systematisk for   at alle barn skal oppleve at de er inkludert i felleskapet.  Kommunen er i gang med et treårig samarbeid med UIA, som skal følge oss med forskning og utdanning, så vel som støtte til prosessene underveis. Samarbeidet har som mål å øke barnehagene og skolenes utviklings- og handlingskapasitet.  Det ble poengtert at den enkelte leder trenger gode vilkår for handlekraft, et "godt rom rundt seg", med god balanse mellom ansvar, myndighet og handlingsrom. Det sentrale spørsmålet er; " hvor mye får lederen lov til?", og det understrekes at mellomlederen er en krumtapp, som utøver ledelse i et komplekst krysspress, ofte med motstride...

Dette er en kort introduksjon til Regional ordning og hvordan barnehageeiere og -myndighet, sammen med UiA,  tenker å legge til rette for  å styrke kvaliteten i barnehagene.    Noen fakta om ordningen Rekomp nettverket har, sammen med UiA  utviklet et partnerskap for gjensidig læring mellom teori og praksis. Disse kommunene er med:  Lindesnes Vennesla Iveland Birkenes Lillesand Kristiansand  I disse kommunene er det rundt 200 barnehager som alle deltar i nettverk. Sammen med andre barnehager utvikler vi nettverkene til å bli en støtte for det barnehagebaserte arbeidet. Nettverkene skal bli en ladestasjon for utvikling av kvalitet.  Det er Statsforvalteren som deler ut midler til arbeidet, basert på en felles plan. De har også ansvar for å koordinere arbeidet i Agder med de tre kompetanseordningene, Kompetanseløftet, Dekomp og Rekomp.  Regional ordning er ikke et forbigående prosjekt, men en ordning som etableres. Den er igangsatt for å få Ram...

Kommunalområdet oppvekst i nye Kristiansand lyser ut stilling som rådgiver på barnehagefeltet. Oppvekst viderefører et mangeårig arbeid med fokus på inkludering, der formålet er at alle barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet. Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling, god tverrfaglig innsats og organisasjonsutvikling er sentrale fokusområdet i dette arbeidet. Hovedoppgavene som rådgiver i stab for fag og utvikling vil være å bidra i kommunalområdets kvalitets- og utviklingsarbeid med særlig vekt på barnehageområdet. Er dette noe for deg? Les mer om krav til stillingen og andre opplysninger HER! Søknadsfrist 20.12 2020

Regional ordning er statens nye grep for å utvikle barnehagetilbudet likeverdig og av høy kvalitet. Etter vi fikk ny Rammeplan kom en ny Strategi for framtidens barnehage der denne ordningen er omtalt. Barnehagebasert kompetanseheving, det er sånn vi skal gjøre det nå. I partnerskap med UH sektor. Hos oss blir det Universitetet i Agder. Barnehagesektoren skal samarbeide og måten vi skal gjøre det på skal være BARNEHAGEBASERT. Nå er det ikke hver kommune for seg, eller akademia på den ene siden, og praksisfeltet på den andre. Vi skal samarbeide, samordne oss og samskape. (Flere fine ord på S?) I Kristiansand knytter vi Rekomp og kompetanseutvikling til Rammeverket. Det kan du lese mer om HER!   Se også Blogginnlegg om rammeverket her.  Hva betyr da barnehagebasert?  Barnehagebasert kompetanseutvikling innebærer at barnehagen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdnin...

Visste du at et barn spiser 3000 måltider i løpet av et liv i barnehagen?  - Tre måltider hver dag fra de starter i barnehagen til de begynner på skolen. Da er det ekstra viktig at vi legger til rette for gode måltider! Måltidet er en del av «klokka» for barna i barnehagen; aktiviteter og situasjoner som kommer i samme rekkefølge og skjer omtrent på samme måte hver eneste dag. Måltider og andre rutinesituasjoner bidrar til forutsigbarhet og trygghet. Måltidet bør gi alle barn og voksne en god opplevelse av å være sammen, at vi er et oss.  Se også denne podkasten om rutiner! Mat og måltider skal ifølge Rammeplanen ha en betydningsfull plass i hverdagen. Måltider og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Mat og måltidet, handler om maten som serveres, at den er sunn, variert og at barna vil spise den. Mat og måltider gir rom for samtaler og å utforske ord og begreper. I forskningsprosjektet GoBan så man at de voksne snakket...

Kristiansand kommune ha utarbeidet en helhetlig modell for systematisk identifikasjon og oppfølging av barn, unge og deres foresatte. Vi har laget en informasjonsfilm som tar dere gjennom systematikken på første nivå (Nivå 0) i modellen. Se på filmen og gå igjennom verktøyene i Verktøykassa. Ta også en titt på informasjon som er lagt ut for kommunens innbyggere. Her ligger det også mye nyttig informasjon til foreldre.  Her finner du nettsiden! 

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere. Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for...

I Kristiansand har vi funnet en medisin som virker, nemlig bedre pedagogisk praksis. Medisinen heter FLiK og er et unikt skole- og barnehageutviklingsprosjekt. Det er unikt i både internasjonalt og i Norge fordi det inkluderer alle skolene og alle barnehagene, både private og kommunale. Ordfører Harald Furre skriver om lærertetthet og ny pedagognorm i barnehagen sett i lys av FLiK.  Les mer her...  

En språkstandard for Kristiansandsbarnehagen? Trenger vi det? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen”. Nasjonale og lokale føringer utpeker språk som et hovedsatsingsområde for barnehagen. I kompetanseplanen SKUP har dette vært et satsingsområde siden 2008. Fra 2012 er det språk og lek, med basis i et godt læringsmiljø som er førende for kompetanseutviklingen. Det er i desiste årene fremhevet som viktig for utviklingen av barnehagens kvalitet at barnehagene jobber mer systematisk og forskningsinformert. Resultater fra FLiK kartleggingen viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. På bakgrunn av dette innføres det fra januar 2017 en standard for barnehagene knyttet til språk. Lederne i de private og kommunale barnehagene vært med å prege innholdet i standarden. Målet er å sikre kvaliteten på læringsmiljøet med verktøy som er kjente og gjennomprøvde. Standarden beskriver tiltak barnehagen skal gjøre både på system ...

Ny rammeplan for barnehagen er nå ute på høring. Her er det lagt opp til en bred høringsrunde. Det er faktisk slik at du, -alle som vil, kan gi en høringsuttalelse til dette utkastet til ny rammeplan. Les høringsbrev og selve rammeplanen  HER! Noen er raske med å sette seg inn i endringene i ny rammeplan. Nina Bølgan skriver på sin blogg at v i går fra bør til SKAL når det gjelder tilgangen på digitale verktøy i barnehagen.  "Under fagområdene nevnes teknologi og digitale verktøy som materiell og utstyr som barnehagen skal ha. Personalet i barnehagen skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer. Slik jeg forstår det gjelder dette alle fagområder, selv om teknologi og digitale verktøy bare er nevnt spesielt under noen fagområder.  I fagområdet ”Natur, miljø og teknikk” er teknikk erstattet med teknologi, og dermed er dette fagområdets ansvar for teknologi blitt mye tydeligere. Barna skal altså både få...

Foto: Silje Wiken Sandgrind, Barnehage.no FLiK omfatter 14 500 barn og 2900 ansatte i alle de kommunale barnehagene, grunnskolene, og i de private barnehagene i kommunen. Det er dermed et STORT prosjekt som blir lagt merke til. Det at fokuset er læringsmiljø og kartlegging  av dette er gjort i så stor skala er rett og slett unikt i norsk sammenheng. "Vi har vært veldig opptatt av å ha en felles retning og målsetting for alle som deltar i FLiK, og har tre effektmål: Økt faglig og sosialt læringsutbytte, færre segregerende tiltak og økt trivsel og redusert mobbing." Alle ansatte i barnehager og skoler i Kristiansand vet at det er disse målene de skal jobbe etter, forteller Godtfredsen. Les mer om FLiK prosjektet på barnehage.no

Språk er nøkkelen til venner, felleskap, kunnskap, skole, livskvalitet. For å systematisere og forbedre kvaliteten på språkarbeidet i Kristiansandsbarnehagen jobber vi nå med en Språkstandard. Et forslag som beskriver hvor innsatsen i språkarbeidet skal legges og hvilke verktøy som skal brukes, blir presentert for styrere og andre som arbeider med språk i og for barnehagene. Presentasjonene skjer i mindre grupper styrere og andre og målet er å hente innspill til å forbedre forslaget og tips og ideer til hvordan vi best får implementert dette ute i barnehagene. Mer info om dette kommer!

Ja, hvordan går det egentlig? Inntrykket er at barnehager og skoler opplever det meningsfullt å jobbe med FLiK , og at barna har en mer inkluderende hverdag med større faglighet og mindre mobbing og utestengelse. Men nå skal vi jo ikke tro lenger- vi skal vite. FLiK har gjort oss FORSKNINGSINFORMERT! Derfor er det mye forventning knyttet til at  rapporten fra den andre undersøkelsen i FLiK prosjektet  er klar. Det er nå spennende å se om barnehager og skoler har forbedret sine resultater. I denne andre undersøkelsen kan forskerne finne en lang rekke effekter for barn og elevers læring, utvikling og trivsel både på individ- og på barnehage/skole-nivå. De seks viktigste resultatene er som følger: (fra rapporten) 1. Forskerne kan konstatere en generell fremgang for barn og elever, både med hensyn til læring, utvikling og trivsel. Den største fremgangen finner vi i barnehagene, men det kan også påvises en stabil, gjennomsnit...

Alle kjenner til Udir! Og at Utdanningsdiriktoratet de siste årene har fått ansvaret for å utvikle også barnehagefeltet. Men er alle klar over de ressursene som er utviklet for barnehage?        Her er et lite knippe av tilgjengelig stoff for barnehagefolk:  Nytt og aktuelt   ved barnehagestart 2015.  En samling av aktuelt  regelverk for barnehage .   Vetuva er et magasin for alle som jobber i barnehagen. Det baserer seg på skandinavisk forskning om barnehager og kommer ut en gang i året. Last ned eller les på nett. Språkarbeidet i barnehagen har fått en egen veilede r - med et refleksjonsverktøy for barnehagen arbeid med språk og språkmiljø. Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy som skal  bidra til gode refleksjonsprosesser, og er et hjelpemiddel for barnehagebasert vurdering. Målet er å skape felles refleksjon om barnehagens praksis blant alle de ansatte, og å peke ut områder barnehagen vil priorit...

De fleste barnehager har metoder for å sikre seg at de kjenner barnas behov og hva de liker og mestrer. Debatten om kartlegging har foregått i lang tid og har i stor grad handlet om hva som er nødvendig å kartlegge og hvor mye tid det skal ta. Det er relativt stor enighet om at når vi vet hva barna mestrer, hva de liker og hva de strever med, først da kan vi vite hvordan vi skal jobbe i barnehagen for å gjøre de rette tingene. Barnehagen skal oppfylle Rammeplanen og de oppdrag samfunnet har gitt oss, og det skal vi gjøre for hvert eneste barn. Hvilke metoder og hvor systematisk vi jobber er i stor grad opp til barnehagen selv. Noen hevder at de er glad at ikke kirurgene eller tannlegene gjør det samme!  I arbeidet med FLiK satsingen skal de ansatte i barnehage og skole, gjennom systematisk arbeid, sikre seg at man vet, mer enn at man synes og tror. Alle som jobber i barnehage vil kunne si noe om mestring, egenskaper...