Gå til hovedinnhold

Observasjon i barnehagen

De fleste barnehager har metoder for å sikre seg at de kjenner barnas behov og hva de liker og mestrer. Debatten om kartlegging har foregått i lang tid og har i stor grad handlet om hva som er nødvendig å kartlegge og hvor mye tid det skal ta. Det er relativt stor enighet om at når vi vet hva barna mestrer, hva de liker og hva de strever med, først da kan vi vite hvordan vi skal jobbe i barnehagen for å gjøre de rette tingene.

Barnehagen skal oppfylle Rammeplanen og de oppdrag samfunnet har gitt oss, og det skal vi gjøre for hvert eneste barn. Hvilke metoder og hvor systematisk vi jobber er i stor grad opp til barnehagen selv. Noen hevder at de er glad at ikke kirurgene eller tannlegene gjør det samme! 

I arbeidet med FLiK satsingen skal de ansatte i barnehage og skole, gjennom systematisk arbeid, sikre seg at man vet, mer enn at man synes og tror. Alle som jobber i barnehage vil kunne si noe om mestring, egenskaper og ferdigheter hos de barna de har ansvar for. Spørsmålet er hvordan de har fått denne kunnskapen! Ser de barna hver dag i lek og rutinesituasjoner og synes dermed kjenner de? Eller har de bestemt seg for å se etter noe spesielt og går gjennom hele barnegruppa på leting etter - vennskap, språklige eller motoriske ferdigheter? I så fall, hvor systematisk er den gjennomgangen, hvilke verktøy brukes?
 
I Kristiansand har vi utviklet "Se meg" skjemaene for alle førskolebarn. Veldig mange barnehager bruker disse. De flerspråklige barna observeres med "Minokart". Disse sendes videre til skolen etter foreldrenes samtykke. Mange barnehager bruker TRAS. Noen bruker dette på alle barna, andre bruker det bare på de barna som de trenger å vite litt mer om. 

En observasjonsmetode utviklet i et samarbeid med blant annet Bretvedt Kompetansesenter har fanget vår interesse. Flere barnehager bruker kanskje dette allerede. Et skjema for observasjon av tidlig kommunikasjon er laget med tilhørende veiledning. Det heter "Å by barnet opp til dans". Psykolog Jan Mossige, Statped har vært bidragsyter i utviklingen av det såkalte Danseskjemaet og forteller at det tar to minutter å fylle ut skjemaet. Målet med dette verktøyet er å bidra til å kartlegge barnets engasjerbarhet og dermed de ansattes språklig engasjement.  

Virker dette spennende kan både skjema og veiledning bestilles her!


Kommentarer

Mest leste artikler

Smittevern ,omsorg, trygghet og tilknytning. Overgang hjem- barnehage

Hva gjør vi når nye barn skal starte midt under Corona-perioden? Kristiansands-barnehagen har laget en egen liten veileder om dette.

Veileder for “Bli kjent”- overgang hjem og barnehage
Denne veilederen erstatter ikke barnehagens ordinære rutiner for nye barn som begynner i barnehagen. Den er et veiledende supplement til disse sett i lys av situasjonen rundt korona. Den enkelte barnehage kan gjøre justeringer.

Generelt
Gi god informasjon til foresatte i forkant.Økt fokus på forutsigbarhet og rutiner. Rutiner er «små barns klokke». Gi de hjelp til å forstå dagsrytmen ved at ting gjøres på noenlunde samme måte, i samme rekkefølge, hver dag. Som vanlig når vi blir kjent, er det relasjon til barnet som er det aller viktigste. Lengden på bli-kjent perioden kan og må variere etter barnets behov og avgjøres i samarbeid med foresatte. For noen barn kan 3 dager være nok, for mange barn tar det lengre tid.
I forhold til smittevern
Gi god informasjon om barnehagens smittevern-tiltak til foresatte…

Finnes det mobbing i barnehagen? (Mobbing del 1)

Mange har hørt om Hele barnet Hele løpet, mobbing i barnehagen. I dette forskningsprosjektet fant man ut at et til to barn ble utestengt fra lek i barnehagen uten at de voksne oppdaget det. Dette arbeidet har ført til at man ser på mobbing på en litt annen måte enn det som ofte har vært vanlig å høre når folk snakker om mobbing. I forskningsrapporten defineres mobbing slik:

”Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer barns opplevelse av å høre til, være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning”

Dette understreker at alle voksne har et ansvar for å hindre at barn opplever å bli holdt utenfor. Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi, og forebygge krenkelser og mobbing. Derfor dreide det videre arbeidet seg om hvordan man kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om å forebygge mobbing i barnehagen. Da ble verktøyet Dialogmodellen utviklet. Den finner du på n…

Rammeverket for kvalitet og mestring i Kristiansand

Rammeverket er et verktøy for utvikling av kvalitet og mestring i hele oppvekstsektoren i Kristiansand. Det bygger videre på det arbeidet som er gjort, både i Inkluderende Læringsmiljø og i FLIK. Rammeverket skal hjelpe oss å ha et felles formål, felles verdier og en felles retning i arbeidet vårt. Det er også et utgangspunkt for hvordan vi kan jobbe for å undersøke, analysere, videreutvikle og planlegge egen praksis. Rammeverket skal bidra til større sammenheng, internt på den enkelte barnehage, mellom ulike barnehager, og også mellom ulike deler av oppvekstsektoren; barnehager, skoler, SFO, helsetjenester, støttetjenester, administrasjon og politikere.

Rammeverket er dynamisk, det betyr at alle delene påvirker og avhenger av hverandre, uten at det har en bestemt rekkefølge. Det har lik oppbygging for alle tre kommunalområder, barnehage – barn og familie – skole og SFO. De tre fokusområdene Inkluderende fellesskap, livsmestring, læring og utvikling har eget spesifikt innhold for hver…