Gå til hovedinnhold

Språkstandard - TRAS digital - en del av standarden for språk i Kristiansand?

En språkstandard for Kristiansandsbarnehagen? Trenger vi det?
Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert

språkmiljø i barnehagen”. Nasjonale og lokale føringer utpeker språk som et hovedsatsingsområde for barnehagen. I kompetanseplanen SKUP har dette vært et satsingsområde siden 2008. Fra 2012 er det språk og lek, med basis i et godt læringsmiljø som er førende for kompetanseutviklingen. Det er i desiste årene fremhevet som viktig for utviklingen av barnehagens kvalitet at barnehagene jobber mer systematisk og forskningsinformert. Resultater fra FLiK kartleggingen viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene.

På bakgrunn av dette innføres det fra januar 2017 en standard for barnehagene knyttet til språk. Lederne i de private og kommunale barnehagene vært med å prege innholdet i standarden. Målet er å sikre kvaliteten på læringsmiljøet med verktøy som er kjente og gjennomprøvde. Standarden beskriver tiltak barnehagen skal gjøre både på system og individnivå. Tiltakene i standarden involverer både barn, foreldre og ansatte i barnehagen.

Les mer HER!

TRAS er lagt inn som et verktøy i den nye standarden. De kommunale barnehagene i Kristiansand skal nå bruke TRAS digital. Her er en lynrask innføring i hvordan den fungerer:

Mer om TRAS får du på kurset om SPRÅKSTANDARD, 21.november kl.18- 21 i Nils Henrik Aabels hus. Påmelding her!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis