Gå til hovedinnhold

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager).

I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 2023, kompleks, mangfoldig, fargerik og sammensatt. Hvert enkelt menneske er unikt, verdifullt og med absolutt verdi.

"Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet" (Rammeplan for barnehager).

De som jobber i barnehagene er også forskjellige, og representerer det samme mangfoldet som vi finner ellers i samfunnet, heldigvis- så barna blir kjent med, og får erfaringer med at selv om mye er forskjellig, så er vi først og fremst like. Alle mennesker trenger å bli sett og hørt, godtatt for den de er, uansett hva slags uttrykk det har, vi trenger kjærlighet og en opplevelse av å høre til i et fellesskap. Alle mennesker har behov for trygghet og aksept, og en følelse av å være verdifull.

For å bli kjent med hverandres liv, jobber barnehagene med å synliggjøre og vise fram ulike måter å leve på, de ulike religionenes høytider markeres, og det jobbes systematisk med å utvikle gode relasjoner og vennskap, gjennom aktiviteter og lek, for å utvikle gjensidig respekt og forståelse. Alle barna skal oppleve at deres identitet og kultur er viktig, derfor er det like naturlig å ønske hverandre "Eid Mubarak" som "God jul". Barnehagene ER mangfold.

Regnbuen er et symbol som er viktig i ulike miljøer. I kristendommen er den et symbol på fredspakten mellom Gud og menneskene etter syndefloden, men også et freds- og håp symbol. Dette så vi tydelig i koronaperioden, hvor barnetegninger med regnbuer symboliserte at " alt blir bra". Pride er feiring av skeiv kjærlighet og kjønnsmangfold, og mange bruker regnbueflagget for å markere dette. Barnehagene som har heist  regnbueflagget begrunner dette med at de ønsker å markere at mangfold er en viktig ressurs og at de aktivt vil signalisere at det er plass til alle. Ingen er trygg før alle er trygge.



Barnehagene er aktive deltakere i uke 6, i kommunens "En by for alle" som markerer viktigheten av likestilling, inkludering og mangfold. Barnehagene setter fokus på menneskeverd og rettigheter, uavhengig av kjønn, hudfarge, religion eller funksjonsnedsettelser. Kommunens strategiplan "Sterkere sammen for barn og unge" har som formål at "Alle barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet". For å nå dette målet må vi ha særlig fokus på toleranse og forståelse for dem som er annerledes enn oss selv. I fjor ble Pride-feiringen i Oslo rammet av terror, og i etterkant opplever vi en oppblomstring av hat mot skeive, og motstand mot at barn og unge skal få informasjon om og innsikt i ulike former for kjønnsuttrykk, og ulike familiekonstellasjoner.

I barnehagen foregår alle refleksjoner omkring forskjellighet på barnas premisser. Det at barn undrer seg over, eller slår fast at noen har to mammaer, eller lurer på om de skal ha gutt eller jentekjæreste når de blir større, gjør ikke barnehagen til en arena for ideologisk kamp, eller politisk påvirkning. Det at barn får innsikt i at noen feirer Eid, og lærer om andre kulturer, undergraver ikke deres egen kultur, - og hver familie står fremdeles fritt til å formidle hva slags verdier de vil vektlegge, og hva slags religion de vil tilhøre.

Dersom barnehagen skal oppfylle lovens krav, trengs refleksjon sammen med barna, samtale og informasjon om hvordan verden faktisk ser ut. Vi kan ha ulike tanker om hvordan vi skulle ønske verden var, men vi må ta utgangspunkt i hvordan samfunnet faktisk er, i 2023. Bare med kunnskap om hverandre og samfunnet vi lever i kan barnehagen klare å "fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager).

For, som vi sang på 70- tallet; Sammen skal vi leve, hver søster, og hver bror,- små barn av regnbuen, og en frodig jord.



Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis