Gå til hovedinnhold

READ -prosjektet, vi fremmer leseglede!

 

Kristiansand kommune er deltaker i READ Agder, et prosjekt som involverer de kommunale barnehagene, og som de private barnehagene er invitert inn i.

Formålet med READ Agder er å gi økt leseglede blant barn og unge, og støtte foreldres involvering i barnas lesing.

READ Agder er basert på erfaringer fra «READ Aarhus – Sammen om læsning». Forskningsfunn fra prosjektet viser at når foreldre daglig leser med sine barn, så har det en positiv effekt på barnets språk og senere leseferdigheter. READ er et akronym for «Research in Educational Achievement and Development». I Aarhus startet READ opp som et prosjekt i 2013, og er i dag implementert i alle barnehager og skoler. Metoden har hatt stor suksess, og forskning knyttet til prosjektet, viser at metoden virker.

I barnehagen omfattes 4 og 5 åringene av prosjektet. Hvert barn får med seg en lesebag med bøker og veiledningsmateriell til foreldre. Veiledningsmateriellet forklarer hvordan foreldre kan støtte og inspirere barnas lesing gjennom å lese høyt sammen med dem hver dag. Familien får beholde lesebagen hjemme i 8 uker.

Sentrum bydel var først ute våren 2023, høsten 2023 er det Vågsbygd og Lund sin tur, og siste pulje våren 2024 er Vest og øst. Etter hvert skal prosjektet implementeres i ordinær drift.

Det er et utstrakt samarbeid med biblioteket, som blant annet kan bidra med å supplere med bøker fra det flerspråklige bibliotek.

Tilbakemeldingene så langt har vært svært gode.

Sammen fremmer vi leseglede!

Kommentarer

  1. Your blog is a beacon of knowledge, and I'm grateful for the light it brings into my life.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis