NYTT Nettverk for små barnehager

Det er 12 familiebarnehager i Kristiansand. En familiebarnehage er en barnehageform der barna får et tilbud i private hjem. Assistentene i familiebarnehagen skal motta veiledning av en barnehagelærer (Lovdata) Familiebarnehagene er spredt rundt i hele kommunen fra Søgne til Randesund. Alle har doble grupper, det vil si opp til 10 barn.

Det er 12 små ordinære barnehager i Kristiansand (opp til 25 barn). Disse barnehagene kan ha flere fellestrekk med familiebarnehagene. Blant annet er det vanskelig å delta i faglige sammenhenger på dagtid fordi de er få ansatte og når de setter inn en vikar blir det en stor endring for barna. Dette gjør at de små barnehagene i mindre grad deltar i nettverkene, og det gjelder også familiebarnehagene. Dette har REKOMP-ordningen nå tatt tak i og kommunen har sammen med UiA invitert disse barnehagene til et nytt nettverk for kompetanseutvikling: Nettverk for små barnehager. Nettverk er lagt på kveldstid og er et tilbud til alle ansatte.

Formålet er å bygge kompetanse gjennom erfaringsdeling og møte mellom praksis og teori. Nettverket vil bruke metoder og prinsipper fra Dialogkonferansemodellen i planlegging og gjennomføring av nettverket. Det er opprettet en arbeidsgruppe der to av eierne/pedagogene i barnehagen deltar, Åshild Bråtane og Siren Pettersen. Fra UiA har vi med Lisa Annika Brandt og Renate Severinsen som begge er opptatt av forskningen rundt de små barnehagene. De har startet arbeidet i dette nettverket med å besøke barnehagene for å bli kjent og snakke om hva som kan være interessante temaer for det videre kompetansearbeidet i nettverket. Her skal det ikke handle om drift eller de strukturelle betingelsene for barnehagene, men om å bygge kompetanse for å møte de ulike utfordringene de står i. Neste gang vi samles er 22.november, på UiA. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Under ser dere hva deltakerne mente var det beste med den første samlingen:

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen