Gå til hovedinnhold

Jula kommer helt av seg sjøl...

Nå er vi der igjen. Som alltid er desember unnagjort i en fei, og plutselig er det kort tid til selve julaften, mens lista over forberedelser som gjenstår fremdeles er lang. Kanskje er det ikke så farlig med alle forberedelsene, jula kommer helt av seg sjøl uansett, og det viktigste er vel å ha noen fredelige dager fylt med hvilepuls, sakte fart og gode menneskemøter.

Det er krevende å være menneske nå. En kan lett bli overveldet og motløs av nyhetsbildet som preger dagene våre. Krig og nød, ubeskrivelige lidelser, fattigdom og stadig eskalerende klimakrise gjør det vanskelig å få øye på håpet og alt det som tross alt er godt i verden. Det kan oppleves utfordrende å være en trygg voksen som skal gi barn framtidstro, jobbe med livsmestring og robusthet når verden der ute gjør oss utrygge og motløse. Med dette bakteppet skal vi feire jul, og kanskje er det nettopp derfor enda viktigere med en liten pause, et pusterom, disse sakte dagene mellom jul og nyttår hvor verden kan få stoppe opp, og det er lov å være litt nærsynt, samle krefter til neste år.

I barnehagene er det mange lyspunkt. Det er glade barn, livskraft og hyggelige opplevelser. Det er hverdagsmagi og overflod av kjærlighet. Det er gode kommentarer, humor i hverdagen og sterk opplevelse av felleskap. Men det er også sykefravær, barn som strever med ulike ting og trenger å hjelpes gjennom dagene, lite penger å drive barnehage for, og ansatte som strekker seg veldig langt for å holde hverdagen sammen. Begge deler er sant, og begge deler må tas på alvor. Vi må jobbe videre i det nye året for å påvirke rammene våre, gjøre noe med utfordringene som finnes i yrket vårt, men samtidig holde høyt alt som er godt, alt som motiverer oss, som er så veldig meningsfylt og gir oss glede. Å få lov til å være en viktig voksen for så mange barn, er et ansvar og et privilegium en ikke skal ta lett på.

Nå er det pause, en liten julepause hvor vi forhåpentligvis får skuldrene ned i hvilestilling, og kan fokusere på alt som er nært og kjært. Håpet kan synes litt fjernt og slitent på tampen av 2023, men det finnes, og vi må bidra med vår skjerv for å holde liv i det, kanskje hente det fram i lyset igjen.

Med ønske om ei fredelig jul, og alt godt videre! Det er ikke bare førjulsstria som går fort, fridager gjør det også, det er bare å blunke så er det neste år;)









Kommentarer

  1. Enjoyed your post immensely! Your perspective is valuable. Keep the posts coming!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis