Gå til hovedinnhold

Teachmeet! - ikt i barnehage- grunnskole og videregående

Årets IKT treffsted Teachmeet er gjennomført 8.november, denne gang på KKG. Dette er en sosial samling på kveldstid som handler om å dele erfaringer innenfor PFDK, altså profesjonsfaglig digital kompetanse. Teachmeet er en delingsarena på tvers av utdanningsløpet. I år var det meldt inn tre barnehagebidrag og alle tre ble trukket ut og presentert. 

Mangfold og språk

Aller først ut var Sissel og Maren fra Maritippen barnehage som fortalte om hvordan de jobber med eventyr og fortellinger på mange språk. Barna på barnehagen har laget en språkbok på  hvert av de ulike morsmålene som er representert i barnehagen. Boken er lagd i appen Book-creator og de har lest inn lyder i boken slik at de får både bilde, skrift og lyd på de samme ordene. Barna lærer små ord av hverandre gjennom bruk av de ulike språkbøkene. Nå tenker de å sende bøkene hjem til foreldrene.   

Maritippen presenterer på Teachmeet

Ressurser på mange språk

Det andre innlegget fra barnehage var Anne Sofie fra undervisningsverkstedet og Odderøya barnehage. Det handlet om flerspråklige barn og bruk av www.morsmål.no og hvordan bruke funksjonen med flere språk på samme historie. Det handler om å gi barn tilgang på historier i barnehagen på sitt eget morsmål.

Barnehagefolk på teachmeet. 

Koding i barnehagen

Sist ute av barnehageinnleggene var Kjell Arne Ytreeide, også kjent som "Kjellis" fra IKT og Lek og Andungen barnehage. Han viste ulike måter å bruke programmeringsrobot på som inkluderte læringsløyper på klosserommet i barnehagen. Løypa endte opp i å få velge en bok som vises på en skjerm. Høytlesning også for de barna som ikke velger det av seg selv. Dette var opplegg som engasjerte barna i den grad at det var behov for kølapper. Disse lagde de selvfølgelig selv.  
 
Teachmeet er en sosial måte å bli litt oppdatert på. Man opplever at det er mye man ikke kan eller visste om, men om du så bare tar med deg EN ting, så er jo det bra. Dette er teachmeet! 

Det er bare et år til neste gang:-) Vær klar!!!!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis