Gå til hovedinnhold

En by for alle - der alle er inkludert i felleskapet


I uke 6 som er fra 7. til 13. februar er det markering av EN BY FOR ALLE!
Over hele Kristiansand kommune markeres en hyllest til mangfoldet, hos frivillige organisasjoner ulike bedrifter og institusjoner og mange av de kommunale tjenestene og selvfølgelig, -barnehagene!

Barnehagene møttes nettopp til en liten pepp-talk om hvor viktig det er at alle barn opplever at de er inkludert i felleskapet og hvordan vi kan sette ekstra fokus på dette under En by for alle. Her er vi midt i rammeverket for kvalitet og mestring og det formålet vi jobber for i hele oppvekstsektoren. Et inkluderende fellesskap omfatter alle barn og unge. Fellesskapene skal kjennetegnes av respekt for forskjellighet, egenart og ulike kulturer. Forskjellighet og mangfold må ses som verdi, styrke og ressurs.

I et nylig møtet med barnehagene delte vi erfaringer, tips og ressurser som kan være til hjelp for barnehagene i en slik markering. Eva Hauger Gjersvold delte leserinnlegget til Max
, 16 år som lurer på hvorfor vi tvinger barn inn i kategorier? LIM koordinator Hanne Kro Sørborg takket barnehagene for engasjementet de viser og snakket om alle de sidene som gjør at mangfold er det vanlige, og at vi må vise det fram for at det skal bli fritt og godt for alle å være seg selv. Vi har ikke barn med spesielle behov, behovene er de samme hos alle barn!

Vi fikk presentert en liste over litteratur som ble presentert sammen med noen gode lesetips fra biblioteket, ved Maya Matsdotter Andersen. Flere barnehager var blitt spurt om å dele fra sin praksis.
Maritippen barnehage kunne blant annet fortelle om hvordan de hadde tatt utgangspunkt i Likestillingskofferten som tidligere er delt ut til veldig mange barnehager i forbindelse med prosjektet Fritt Valg! De hadde da jobbet med yrker og kjønnsdelte yrkesvalg.

Tinnstua barnehage kunne fortelle om en kompetanseheving som var igangsatt overfor personalet i barnehagene i sentrum sone i regi av Rosa kompetanse. Som så mange ganger før, opplevde de at det alltid er noe nytt å lære. Ved å heve bevisstheten til de ansatte så øker kvaliteten på det vi gjør i barnehagen. Blant annet hadde de i ettertid gått gjennom skjemaene sine for å se om det ble spurt etter «mor» og «far»...i 2022 erstatter vi det med foreldre eller foresatte 1 og 2!

Morsmål.no
ble nevnt som en fin ressurs der opplesing av eventyr på arabisk og så på norsk kan være en interessant opplevelse i barnegruppa.

Torvmoen barnehage hadde hatt kunstprosjektet Juletreet SAMMEN, som handler om å være sammen og få ting til i fellesskap. "Med julepynten ønsket vi å vise til felleskapet vi har på avdelingen vår, og hvor viktige og ulike vi alle er. Barna startet med å tegne med kullstifter, og fortsatte i hverandres streker. Deretter har de valgt seg farger som utfyller formene de har skapt! Dette ble så et puslespill, hvor alle brikkene er unike og ulike - akkurat som oss mennesker. Vi er avhengig av å ha alle brikkene på plass for å ha en helhet! akkurat som når et barn eller voksen på avdelingen har fri eller er syke, så mangler vi en puslespillbrikke. Vi trenger alle for å være komplette!#


Til slutt fikk vi høre Roligheden Gård som har deltatt i En by for alle siden starten, at de synes det er GØY å sette ekstra fokus på et slikt tema i uke 6 og gjerne en måned fram i tid. Tidligere har det vært rullestoler, øreklokker og bind for øynene for å prøve ut hvordan det er når man tar bort en sans eller funksjon. I år vil de jobbe med å få fram alle barnas stemme og medvirkning. Alternativt språk og tegn til tale er viktigste kommunikasjonsform for noen barn. Nå vil barnehagen at alle barn skal få erfaringer med dette. Mimelek og høytlesing på ulike språk vil bli noe av de felles opplevelsene de vil legge til rette for.


Bilder, logo og plakat for en BY FOR ALLE kan lastes ned her!
En veileder for likestillingsarbeid i barnehagen kan du finne her! 


Få med deg noe av det spennende som skjer i Kristiansand i uke 6 under EN BY FOR ALLE 
- på Facebook, Instagram og rundt der du er….






Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis