Bøkene er klar for utlevering til alle barnehagene!

På barnehageledersamlingen vår den 2.september informerte kommunalsjef barnehage Eva Hauger Gjersvold om at vi hadde bestilt den nyeste boka til Kjell Aage Gotvassli til alle barnehagene i Kristiansand. Den har tittel: Kvalitetsutvikling i barnehagen- fra vurdering til ny pedagogisk praksis.

Barnehagekvalitet er vanskelig både å måle og definere. Derfor er det også mange forskjellige synspunkter på hva kvalitet på barnehagefeltet er. Boka gir innsikt i noe av det vi forskningsmessig vet om det norske barnehagekvaliteten. I en viktig del av boka drøftes det hvordan den enkelte barnehage, gjennom kollektive arbeidsprosesser, kan arbeide med kvalitetsutvikling.

Vi mener boka er viktig både for å forstå hvor vi var, hvor vi er og hvor vi skal i kvalitetsutviklingen i barnehagene! Den bør leses av barnehageledere og pedagogiske ledere, men deler av innholdet bør gjøres kjent for alle i personalgruppa.

Gjennom arbeid med strategien vår: "Sterkere sammen for barn og unge" og verktøyet for å operasjonalisere denne strategien: "Rammeverk for kvalitet og mestring" er retningen satt med tanke på kvalitetsutvikling gjennom kollektive arbeidsformer. Boka er med å forankre de prinsippene som vi har for å skape utvikling og læring i organisasjonen.

På den nevnte barnehageledersamlingen startet vi opp FoU- prosjektet "En handlekraftig oppvekstsektor" sammen med SAKOM. I den anledning fikk vi presentert ei ny bok: "Den kommunale mellomlederen- selvstendig lagspiller" av Harald Baldersheim, Are Vegard Haug, Linda Hye og Morten Øgård.

Alle barnehagene vil også få et eksemplar av denne boka. Den er først og fremst rettet mot barnehageledere og vil kunne gi en teoretisk innramming til vårt felles prosjekt. I denne boka inviteres leseren med på en oppdagelsesreise i kommunen. Temaet er hverdagshelter- mellomledere i kommuneorganisasjonen: rektorer, barnehageledere, ledere for tekniske tjenester, helsestasjoner, pleie- og omsorgtjenester, mv.

Vi har et eksemplar av hver bok til alle barnehagene. De kan hentes i 3.etasje på rådhuset eller vi tar de med på de ulike barnehagenettverkene som kommer nå utover høsten.

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis

Les mer

Kristiansands-barnehagen

Søk i denne bloggen