Gå til hovedinnhold

Regional ordning - nå som film!

Dette er en kort introduksjon til Regional ordning og hvordan barnehageeiere og -myndighet, sammen med UiA, tenker å legge til rette for å styrke kvaliteten i barnehagene.  

Noen fakta om ordningen

Rekomp nettverket har, sammen med UiA utviklet et partnerskap for gjensidig læring mellom teori og praksis. Disse kommunene er med: 
  • Lindesnes
  • Vennesla
  • Iveland
  • Birkenes
  • Lillesand
  • Kristiansand 
I disse kommunene er det rundt 200 barnehager som alle deltar i nettverk. Sammen med andre barnehager utvikler vi nettverkene til å bli en støtte for det barnehagebaserte arbeidet. Nettverkene skal bli en ladestasjon for utvikling av kvalitet. 

Det er Statsforvalteren som deler ut midler til arbeidet, basert på en felles plan. De har også ansvar for å koordinere arbeidet i Agder med de tre kompetanseordningene, Kompetanseløftet, Dekomp og Rekomp. 

Regional ordning er ikke et forbigående prosjekt, men en ordning som etableres. Den er igangsatt for å få Rammeplanen til å etterleves i store og små barnehager over hele landet. Tiltakene er noe ulike rundt om i hele landet og det er nettopp lokal tilpasning som er et av hovedpoengene. 

Et annet poeng er at alle ansatte skal involveres i prosessen med å utvikle kvaliteten. Denne filmen er tenkt brukt i personalgruppene i våre 200 barnehager. 

Labels:

Kommentarer

  1. Ann Christin30 juni, 2021

    Fin, forklarende filmsnutt 👍

    SvarSlett
  2. Kristin Mosfjell Rosen24 september, 2021

    Så bra du likte den. Vi håper den blir brukt rundt i barnehagene for å sette seg inn i hva som forventes i dette utviklingsarbeidet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer