Kristiansands-barnehagen

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr...

Torsdag 18. oktober inviterte barnehagene i Vågsbyd til felles planleggingsdag om pedagogisk dokumentasjon. Kari Pape er en engasjert foredragsholder som fyller sine foredrag med så mange praksisfortellinger at det blir stor underholdning - i allefall for barnehagefolk! Kari Pape var inne på flere forskjellige metoder for dokumentasjon. Hun sier om innholdet at det bør dokumentere prosess, ikke resultat. Hun har stor sans for praksisfortellinger som metode for å dokumentere barnehagens innhold men også det enkelte barns utvikling. Hun framhevet betydningen av å kjenne sin egen historie fra den tiden vi ikke selv kan huske. Så viktig det er at foreldre og andre voksne kan fortelle noe om deg som viser hvordan du tenkte, konkluderte og lærte. Ellers bør vi dokumentere for å synliggjøre barnehagens innhold og betydning for omverdenen. Det er viktig for framtida og for barnehagens plass i samfunnet, at både politikere, kommende foreldre og andre vet hva god kvalitet i barnehagen er. Hvem ...

Arbeidet med barnehagen som en pedagogisk virksomhet innebærer at det skal være en rød tråd fra loven - via rammeplanen til lokale planer - til pedagogisk praksis i den enkelte barnehage. Slik får  barnegrupper og hvert enkelt barn et tilbud som er i tråd med loven og rammeplanens intensjoner. Men hvordan får man til dette helt konkret?  Årsplanen skal være et verktøy for barnehagen til å omsette Rammeplanen i praksis. Barnehagen må da jobbe aktivt og konkret med innholdet i kjerneaktivitetene som omsorg, lek, danning og læring. Her må også progresjon tydeliggjøres. Hvordan sikrer vi at alle barn får utfordringer i takt med sin egen utvikling? Årsplanen skal synliggjøre hvordan barn og foreldre får medvirke i planleggingsarbeidet. Hva vet barnehagen om barn og foreldres opplevelse av tilbudet? Hvordan blir dette tatt med i planleggingsprosessene? Årsplanen må også si noe om hvordan barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og hvordan ivaretas samarbeid og sammenheng...

En mal som er felles for barnehagenes årsplan har vært innarbeidet rutine i våre kommuner. I 2018 ble vår felles mal omarbeidet til å passe bedre i forhold til ny Rammeplan. Utgangspunktet var barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skulle finne praksisfortellinger fra egen hverdag som kunne vise hvordan verdier knyttet til rammeplanens mål om bærekraft, likestilling eller andre verdier kom til syne i praksis. Praksisfortellingene er en metode for refleksjon og kvalitetsutvikling såvel som en pedagogisk dokumentasjon. Mange gode praksisfortellinger har det blitt. Noen endres fra år til år, andre får stå til vi finner bedre eksempler.  Forslag til prosess når barnehagen jobber med årsplanen:  Malen for årsplan er nå revidert: Det er satt inn et kapittel om barns rett til medvirkning og barns beste . Tidligere kapittel om Mobbing i barnehagen er erstattet med Barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø. Årsplanmalen finner du i Word-format på kommunens internettside, HER ...

Vi er snart i midten av juni. Som vanlig er dette siste innspurt av et barnehageår. Ellers er det også mye som ikke er vanlig. For det første er vi blitt en ny kommune. I løpet av høsten brukte vi mye tid på å forberede oss på sammenslåingen. Vi har tatt med oss ulike kulturer og strukturer fra hele barnehagefeltet i våre tre gamle kommuner og fra 1. januar 2020 ble vi samlet. Det har vært små og store endringer for oss alle. Rammeverket for kvalitet og mestring er vårt faglige fundament og vi har økt fokus på hvordan vi sammen med andre skal løse samfunnsflokene våre knyttet til barn i sårbare og utsatte situasjoner.  Ledergruppa i Oppvekst og den nye staben hadde formelt vært i sving i to og en halv måned, da vi plutselig skulle stenge barnehagene 12. mars. Fra da var vi alle i en helt ny situasjon som vi aldri hadde vært i før. Vi fikk nye ord som koronasveis, koronafast, søringkarantene, sjokkdigitalisering, hytteskam og flyskam. Plutselig måtte alle leve livene sine på en ann...

Hva er boltrelek og lekeslåssing? Har slik lek noen nytteverdi? Hvordan skille mellom lekeslåssing og vold? Hvorfor skal man tilrettelegge for slik lek i barnehage og skole, og hvordan gjør man det? Er det biologiske forskjeller som styrer jenters og gutters lekepreferanser? Nils Eide Midtsand viser gjennom praksisfortellinger hva boltrelek er, og hva forskningen sier om denne lekens betydning for barns utvikling og trivsel. Han beskriver samspillet mellom bevegelse og modning i hjernen, og hvilke gevinster boltrelek kan ha for barns evne til å håndtere stress. Forfatteren ser også på hvordan fryd og lekenhet er et underlag for læring, og hvordan vi som ansatte kan legge til rette for boltrelek, også for barn som faller utenfor lekefellesskapet.