Gå til hovedinnhold

En by for alle!

 

«Å være i en annens sko» heter «å være i en annens klær» på andre språk, men hva betyr egentlig «hybelkaniner»? Hvordan kan man med respekt møte en forelder fra Syria eller Eritrea, og hva skal man absolutt IKKE gjøre? Det oppstår ofte mye latter og mye ny kunnskap når vi i barnehagen møter hverandre både voksne og barn. Vi møtes tross alt hver dag og deler hverdagsliv, utfordringer, tabber og suksesser.

I uke 6 settes det ekstra fokus på mangfold og inkludering i det offentlige rom i Kristiansand. Det er gjort en stor jobb med å sette dette på dagsorden, og dermed også få det store mangfoldet fram i alles bevissthet. Dette arbeidet er veldig viktig for å skape «En by for alle», som er Kristiansand visjon.Ved Kongsgård barnehagesenter er mangfold og inkludering det viktigste i alt som skjer gjennom hele året. 
Vi har mottatt denne lille statusrapporten om livet i Kongsgård barnehage i forbindelse med "En by for alle":

Det er en stor mengde barn og foreldre som er innom Kongsgård barnehage i løpet av et år. Barna skal kun gå her i et år før de skal videre til nærbarnehagen. Her blir vi kjent med et mangfold av ulike mennesker som alle lærer oss noe vi ikke visste fra før. Akkurat nå har vi barn fra Eritrea, Syria, Somalia, Afghanistan, Rwanda, Kurdistan og Tyrkia. Vi har barn som nettopp har kommet fra flyktningeleirer, vi har ettåringer som er født her, og vi har politiske flyktninger som har vært i flere land i Europa. Vi har barn med uavklart asylstatus, barn som får avslag på asylsøknaden din og sendes videre til andre mottak. Vi har barn som får oppholdstillatelse og skal flytte til andre kommuner, eller som flytter innad i Kristiansand. Og vi har barn som bor på samme sted hele året de går hos oss. Vi har barn som har en forelder eller to foreldre. Vi har barn som har lekt mye, og vi har barn som aldri har lekt. Vi har barn som forstår ganske mye norsk, og vi har barn som ennå ikke snakker norsk. Vi har barn som elsker å snakke og vi har stille barn. Vi har barn med en lang og skremmende flukthistorie, og barn som har hatt en tilnærmet «normal» flytteprosess mellom to land. Vi har barn som elsker nye ting, og vi har barn som er redd for nye ting. Vi har noen som elsker å være ute og bruke kroppen, og vi har barn som elsker finmotoriske aktiviteter inne. Vi er en barnehage som i likhet med alle andre barnehager har et mangfold av barn med ulike interesser, styrker og svakheter.



Normaldagen i barnehagen er preget av mye språk, og mange ulike språk. Den er preget av musikk fra Norge og alle andre verdenshjørner. Den er preget av nysgjerrighet på forskjeller, og samtaler rundt likeverd. Vi har mange samtaler med barna og foreldrene om at alle barn og voksne er like mye verd og gir like viktige bidrag til felleskapet uansett hvor i verden du kommer fra og hvilken farge huden din har.

Gjennom foreldreveiledning i ICDP grupper, drøfter foreldre sammen utfordringer og styrker ved det å være foreldre i et nytt land. Gruppene gjennomføres på morsmål, med en flerspråklig og en norsk veileder, og i gruppe etter gruppe konkluderes det fra foreldre: «Uttrykkene våre er ulike, men i bunnen er vi ganske like». Ofte opplever foreldrene at det å ta kontakt med norske naboer er mindre skummelt etter å ha vært deltaker i en ICDP-gruppe.

Også de ansatte ved Kongsgård barnehagesenter representerer et mangfold. Det er hele 10 ulike land og enda flere språk og kulturer representert på vårt personalrom. Vi har ansatte fra alle verdensdeler med unntak av Antarktis og Australia. Barna blir kjent med et stort mangfold av voksne. På pauserommet snakkes det ofte med stor nysgjerrighet om kulturforskjeller og – likheter og ulike begreper.
Vi støtter barna med språklige utfordringer når de har vansker med å komme inn i lek, de bidrar inn i foreldresamarbeid og de bidrar til at mangfoldet får blomstre gjennom økt forståelse. Mangfold og likeverd er noe som gror fram gjennom positive nysgjerrighet og gode menneskemøter, og dette er vårt hovedfokuset vårt i uke 6, og alle de andre ukene i året.


Med dette minner vi om Morsmålsdagen 27.februar. Bli inspirert her?
Vi håper mange barnehager vil være med å markere språket og morsmålet akkurat denne dagen, for så vet vi at det jobbes bra med språk i de aller, aller fleste barnehagene, hver dag, hele året!

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis