Gå til hovedinnhold

Revidering av rammeplan for barnehagen - her er første utkast!

Et første utkast av revidering av rammeplanens kapitel 1 og 2 er lagt ut for at vi skal kunne kommentere og reagere på den. Her!

Det neste utkastet publiseres 22. januar 2014 og det endelige utkastet kommer 21. februar 2014. Deretter bearbeides dette av direktoratet og det sendes på høring våren 2014. Revidert rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet 1. januar 2015.


MEDBORGERSKAP
Begrepet medborgerskap er tatt inn og knyttet til utvikling av og erfaring med demokratiske prosesser. Den nye rammeplanen vil også i de to første kapitlene konkretisere hvilke prosesser barnehagen må og skal legge tilrette for. Hvordan skal barnehagen jobbe med f.eks medborgerskap? "Dette betyr at når små barn ytrer seg på utfordrende måter, må ytringene betraktes som kommunikasjon og tas alvorlig. I tråd med sin utvikling skal barnet i barnehagen få ta del i demokratisk fellesskap gjennom meningsskaping, utprøving og dialoger."


LIKESTILLING
Også i forhold til likestilling er forslaget til den nye rammeplanen mye mer konkret og utfordrer personalet: "Likestilling mellom kjønnene er en stadfestet verdi i det norske samfunnet og skal gjenspeiles i barnehagens dagligliv. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å prøve ut og utvikle interesser og preferanser. Det skal være stort aksept for variasjoner i hva som er kvinnelig og
hva som er mannlig. Personalet er forbilder for barna og må forholde seg selvrefleksivt til sine egne valg og preferanser. Barnehagen kan utfordre stereotype forestillinger om kjønnsnormalitet, men skal også anerkjenne tradisjonelle valg og preferanser."
 

IKT
Innenfor IKT er kravene til barnehagen skjerpet fra mange BØR til enda flere SKAL! Barnehagen MÅ bruke både tradisjonelle og nye former for materiell og verktøy står det i den foreløpige teksten! Videre er motvirkning av digitale skiller i befolkningen en begrunnelse som fremheves i forhold til å ta i bruk ny teknologi.
Begrepet MULTIMODALE TEKSTER BENYTTES: "Gjennom barnehagens praksis bør alle barn få ta del i lesing av multimodale tekster, arbeide med tredimensjonale former og lære berøringsteknologi."
VIDERE: "Skriving inngår i barnehagens praksis og barn må få prøve dette på papir og tastatur. Barn skal erfare interaktiv bruk av digitale medier...."
 
Rammeplanutvalget ønsker innspill! Les hele dokumentet HER og gi din stemme til dette arbeidet HER!


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis