15. jun. 2018

Barn og IKT forenes i Hamretun Barnehage




Stor nysgjerrighet og interesse oppstod da gutt på 3 år fant eventyret Bukkene Bruse på egenhånd på nettbrett.
Det fantes en tid da ord som IKT, nettbrett og PC ikke kunne assosieres med det som barn opplevde i barnehagen. Disse begrepene hadde ikke noe med hverandre å gjøre. Slik er det ikke nå lenger. Vi i Hamretun barnehage har innsett at riktig bruk av teknologi kan være særdeles verdiskapende hos små barn, men det må balanseres.

 

Barn må lære verdien av samhold og sosial konvensjon men også kjenne hvordan utfordringer føles på kroppen. Barnehagen er et av de første stedene barn får slike erfaringer i livet. Barna møter kaldt vær og regn noen dager, men sol og glede andre dager. Barn leker, stifter bekjentskap og lojalitet, men lærer også å takle utfordringer som uenigheter og konfliktløsning i barnehagen. Alle disse opplevelsene er med på verdiskaping som vil følge dem gjennom livet.


Barna i Hamretun introduseres for enkel IKT for å lære språk, regne, fargelegge, skrive og tenke logisk. Disse lærdommene presenteres gjennom apper utformet som underholdning og lek, og vi ser at dette stimulerer sanser og en selvstendig tankegang på nye og spennende måter.


Men IKT har også fått innpass i det som skal være med på å forme barn. Basiskunnskaper om teknologi hos barn er viktig fordi vi ser at teknologi vil være en større og større del av hverdagen når de blir voksne, og fordi det digitale er med å beriker mange prosesser, også i barnehagen. Det er for eksempel lettere å bruke Google, når vi skal finne ut hva slags maur det er som kryper på sandkassekanten, enn det er å finne leksikon i hylla inne. Dette er bare ett eksempel på en kompetanse som fort blir nyttig inn i skole og utdannelse.  

Vi voksne i barnehagen er ikke superteknologiske, og det er kanskje like bra? Derfor har vi valgt å spørre barna om hjelp. Og den hjelpen er det lett å få. Barna kan mange ting som er nyttig for oss voksne og det gir mye læring for barn, om seg selv og om IKT. Men også om det å være delaktig, bli bedt med på råd og at din stemme blir hørt. dette er viktige byggesteiner for demokratiet rett og slett!

Gutt på 4 fikk mobil og valgte umiddelbart å fotografere en vakker sjøstjerne_
 

25. mai 2018

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten


En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling  representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. 

En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. 

Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen».
Tips til bearbeiding av nedskrevne fortellinger fra barnehagehverdagen:
  • Er fortellingen lang, så se om den potensielt rommer flere fortellinger. Tenk korte sekvenser.
  • Prøv å se hva det gjør for historien at personene bytter kjønn. Hvilke refleksjoner gjør vi oss hvis det handlet om en gutt? Gjør vi oss andre tanker enn hvis det handlet om ei jente? Kan det gi nye refleksjoner hvis vi endrer den voksnes rolle i historien til å handle om en barnehagelærer i stedet for en assistent? 
  • Gi deltakerne i fortellingen navn, men ikke bruk deres egne. Skriv alder på de voksne i parantes, og rolle når det er voksne. Ikke bruk jeg-person i historien men skap en distanse ved å lage et fiktivt navn.
  • Ta bort generaliserte eller lukkede beskrivelser (Eks. «førte henne inn i leken igjen», «samlet barna», «fikk roet situasjonen» osv). Forsøk å åpne beskrivelsen ved å skildre ytterligere «hvordan» noe foregår og gjøres (kroppsutrykk og kroppsholdninger, direkte tale, materialbruk osv.)
  • Unngå adjektiver som beskriver eller fortolker indre følelser, intensjoner og tankeliv, samt generaliserende beskrivelser som: «han pleier jo alltid», «hun var trist», «de hadde kranglet i leken ute før på dagen» osv.
  • Prøv å lete etter kompetente barn i praksisfortellinger. Det ser ut som at det er lett å finne historier om kompetente voksne med en god praksis, men barnas opplevelser og mestring er jo målet med vår praksis.

TRØSTE 

Barna leker inne på avdelingen. Under leken faller Trine (1) på gulvet. Hun setter seg opp på knærne og roper: “Ida!”. Ida (2), løper bort, tar Trine i hånda og hjelper henne opp på beina. “Trøste? sier Ida og kikker bort på Trine”.  Trine nikker. Ida gir henne en stor klem før de tusler bortover gulvet sammen.
#FLiK verdiene #livsmestring og helse  #bærekraftig utvikling #barn og barndom 

Hvorfor jobbe med praksisfortellinger?

Verdien av å arbeide med praksisfortellinger, er at de er «ladet» med verdier og perspektiver på tematikk som berøres. Målet med å skrive praksisfortelling er å åpne for nye, alternative og nyanserte tolkninger av barn, ansatte eller foreldre. Desto rikere skildringer gjøres, desto mer nyansert forståelsesramme får vi å jobbe med. 

I Kristiansand kommunes nye mal for årsplan er praksisfortellinger lagt inn som en illustrasjon av hvordan verdiene i rammeplanen (og FLiK) kommer til uttrykk i barnehagens hverdag. Historien over er et eksempel på hvordan en slik fortelling kan være. 

27. mar. 2018

Mobbing er som en motor....

Se og hør Helle Rabøl Hansen, Phd. fra Århus Universitet forklare hvordan ny forskning ser på mobbing. De siste årene har forskning ført til et nytt syn på mobbing, blant annet fra vårt eget forskningsforløp Hele barnet - hele løpet.

Nå vet vi at mobbing ikke skyldes enkeltbarn, men kulturen i de felleskaper barnet inngår i. Det handler om å bygge opp trygghet og toleranse i barnegruppa. Dette er voksnes ansvar og oppgave i både barnehage og skole! 


Om mobning ved Helle Rabøl Hansen from Mary Fonden on Vimeo.

31. jan. 2018

Inspirasjon fra prosjektet Skapende Barn

Skapende barn er nå inne i andre runde. Prosjektet baserer seg skapende aktivitet i små grupper med barn i følge med noen av personalet i barnehagen. Ansvarlig for gruppene er musiker og forfatter Elin Nygård og Torstein Andersen. Disse kommer ut til barnehagene og gjennomfører forløp sammen med barna. I tillegg inviteres gruppene til Anna Berthelsens atelier på Odderøya der de, sammen med Anna virkelig fordyper seg i emner. denne høsten har tema vært luft. Bildet under er fra utstilling av barnas arbeider på Kongsgård barnehage. 


Anna Berthelsen har laget en oversikt til barnehagene over steder de kan hente inspirasjon til egne prosjekter og gjøre spennende innkjøp. Det finnes mange steder man kan finne spennende bilder og kunst som trigger fantasien og som åpner opp for ulike samtaler med barna. 


Her er kilder til foto, bilder, ting og tang som kan inspirere barnehagens arbeid med inntrykk og uttrykk Collosalfoto og ulike bilder og mer. Du finner også masse gøy på Pinterest. Der er bilder med lenke til nettsteder med oppskrifter eller mer informasjon. Bruk ulike ord til å søke med, for eksempel nothingisordinary 

Lokalt i Kristiansand har vi mange kilder til inspirasjon for barna: 

Innkjøp kan blant annet gjøres her: 
 365slojd.se    

ButikkerHobbyhimmelen (kunstnermaterialer/hobby/tekstil)Panduro (kunstnermaterialer/hobby/tekstil)Biltema ( Fritid, verktøy, trjp osv. )Søstrene Grene (småting, bånd, hobby materiell)IKEA (pensler, rammer, oppbevaring, m.m. )Leker, Toys R us ( uteleker, såpebobbler, egg som klekker m.m) 


GratismaterialerTrykkerier, (trykkplater, restpapir)Gjenvinningsstasjoner (alt!) Naturen (kongler, greiner, bark, steiner, skjell, blad osv)Industrien (rester)

Lykke til!

5. des. 2017

FLiK er medisin som virker!


I Kristiansand har vi funnet en medisin som virker, nemlig bedre pedagogisk praksis. Medisinen heter FLiK og er et unikt skole- og barnehageutviklingsprosjekt. Det er unikt i både internasjonalt og i Norge fordi det inkluderer alle skolene og alle barnehagene, både private og kommunale.

Ordfører Harald Furre skriver om lærertetthet og ny pedagognorm i barnehagen sett i lys av FLiK. 
Les mer her...