3. okt. 2018

Kroppen er min! Fokus på seksuelle overgrep i Kristiansandsbarnehagen

Når man retter oppmerksomheten mot noe - så skjer det en endring! Det opplevde både politi og barnevern etter at NRKsuper lagde animasjonsfilmene KROPPEN min- den eier jeg! Det økte på med saker om barn som opplevde overgrep, melder politi og myndigheter. 


Rammeplanen sier at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Det at barn går i barnehagen, skal være en beskyttelse og en sikring mot fysiske og psykisk uhelse. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna har barnehagen en unik mulighet til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. For barn som opplever vold, seksuelle overgrep og grov omsorgsvikt kan barnehagen være den som ser og avdekker, tidlig i utviklingen
Barnehagen er spesielt viktig for disse utsatte barna, og vi skal huske at det er en forventning til barnehagen fra samfunnet! Det er en forventning om at vi ruster oss til å forstå at også vold og seksuelle overgrep er en av flere mulige årsaker når vi skal forstå barns uttrykk. Til det trenger vi kunnskap og vi trenger øving i å snakke med barn om slike tema! 

Det må bli slik at barn som går i barnehagen ikke skal kunne utsettes for dette uten at omsorgspersoner oppdager det og handler deretter. For å få til dette trenger barnehagen kompetanse. Det vil barnehagemyndigheten i Kristiansand kommune gjøre noe med. Et kompetanseprogram er satt sammen for å øke kunnskapen om vold, seksuelle overgrep og grov omsorgsvikt og for å trene noen utvalgte pedagoger til å gjennomføre samtaler med barn i et strukturert opplegg. 

En viktig del av denne satsingen er en opplæring i traumeforståelse. Ansatte i barnehagene skal lære seg en tilnærming til barn basert på kunnskap om hjernens utvikling og hvordan krenkelser kan skade barn. De ansatte får med dette et godt verktøy for å stå i vanskelige situasjoner med barn som strever. Denne måten å møte barn på vil også hjelpe disse barna i sin hverdag.   

Hele 1000 ansatte i barnehagene i Kristiansand har deltatt i dette kompetanseløftet! Det er Siri Søftestad og Inger Lise Andersen som er faglig ansvarlig for innholdet på samlingene. De er begge anerkjente fagfolk på sine områder. Siri har en Phd på seksuelle overgrep og har nylig gitt ut bok om emnet. Inger Lise er utdannet klinisk sosionom og har jobbet i behandlingen i mange år før hun nå jobber mer forebyggende. Begge to har forventninger til å kunne se resultatet av denne satsingen. Når så mange ansatte i byens barnehager har denne kunnskapen etter hvert, er det grunn til å tro flere saker vil bli avdekket og at flere barn som strever vil bli møtt på en enda bedre måte enn tilfellet er i dag. 

Vi vet at vi jobber med noe viktig her! 

28. sep. 2018

IKT som beriker lekprosjekt i barnehagen

Vi barnehagefolk blir aldri lei av å høre om lekprosjekter i barnehagen. i denne artikkelen har vi utfordret Birgitte Stien Nordbø, Pedagogisk leder i Askeladden barnehage til å skrive om sitt siste prosjekt:  

Jeg vil igang med lekeprosjekt og  universitetslektorene Anne Mette Liene og Ole Kristian Herwell vil komme på besøk. «Kan vi se hvordan du jobber med IKT og kunstfagene sammen med barna?» spurte de. Hva er aktuelt for de yngste barna i august, tenkte jeg?

Kanskje tema kan være fisk og hav? Barna har jo helt sikkert erfaringer fra strand etter denne sommeren! Jeg fant frem min vidunderlige, nostalgiske, blå koffert, og gikk på oppdagelsesferd hjemme og i barnehagen etter ting som kan assosieres med hav og fisk. Jeg fant diverse skjell, en konkylie, en forsteinet korall, en knekt fiskestang, min sønns store samling med plastfisker, en opptrekkbar fisk... Kanskje jeg kan lage en brennmanet av denne gamle krukka? Denne hylla ligner jo egentlig på en båt! Jeg satte i gang å male og dekorere.
- Dette kan jo bli til en slags forestilling!

Elementer fra forestillingen ville jeg introdusere for barna i ulike typer samlinger og aktiviteter i ukene som skulle komme. Vi fylte plastkarene med vann og barna lekte med fiskene, mens jeg filmet med ipaden. Jeg syns ikke plastfiskene var videre estetiske, så jeg gikk i gang med å sy 13 fisker. Aldersgruppa er ikke så glade i å dele og vente på tur, så det måtte bli en fisk til hver. Barna hjalp til å fylle fiskene med vatt. Så ble det flere samlinger med fisketur som tema. Jeg tok med skjellsamlingen og vi telte skjell, kjente på ulike teksturer, lyttet i konkylien, og ploppet skjellene i en vannbolle, lagde et akvarium for den opptrekkbare fisken. Jeg laminerte bilder av hvert barn og monterte disse på ispinner. 
I samling tok jeg frem den tomme båten «Se! En båt som er tom! Noen må sitte oppi!» Så tok jeg frem bildene av barna. Stemninga stod i taket da de oppdaget bilde av seg selv! Vi lastet alle barna og meg selv oppi båten og tok en liten båttur rundt på avdelingen. «Hvor skal vi reise?» «Afrika», var det et barn som svarte.
Plutselig oppdaget jeg en ny inspirasjon hos meg selv! Barna gikk rundt og snakket om fisk, vi sang om fisk, vi tegnet og malte fisk, og jeg følte at denne litt slitsomme perioden ble engasjerende og gøyal.

Jeg tok et lydopptak av barna som sang «ro, ro til fiskeskjær» og filmet min sønn som fisket og den sprellende makrellen som kom opp av havet. Gjennom «iMovie» appen satte jeg sammen lydklippet og filmen. Jeg googlet «fish aquarium 24 hours» og fant frem et youtube- klipp uten reklame. Denne testet jeg ut på projektoren og bestemte meg for å projisere disse svømmende fiskene på litt forskjellige type bakgrunner under forestillingen.

Nå begynte det å nærme seg premiere og jeg måtte øve på å sette dette sammen til en helhet, sammenbundet av et enkelt språk inspirert av det man finner i bøkene om «Ingrid». Jeg fant frem to «Kalimbaer» (som er et fantastisk instrument for oss tonedøve). Jeg fant lyslenke, ulike smålys, noe nydelig blått stoff og en rull med hvitt filtstoff. Dette skulle jeg bruke som lerret, i tillegg til min egne hvite skjorte.



Hele denne IKT- happeningen utviklet seg til et prosjekt som varte i to uker før premieren og vi holder på med det enda, over en måned etterpå. Jo mer vi jobber med temaet, dess flere muligheter ser jeg. Jeg var ganske urolig for hvordan barna ville reagere på denne forestillingen. Ville de rope «Det er min!», ville de ta ting fra kofferten og stikke av, ville de forstå når de skulle sitte og når de kunne bevege seg? Hvordan ville de reagere på gjenkjennelsen av bilder av seg selv, sin egen sang og film fra lekestunden med fiskene? Jeg la opp forestillingen slik at det skulle by på «gjøre, høre, se og oppleve»

Premieren
Jeg startet med å spille på kalimbaene. Roen senket seg og barna hadde en engasjert oppmerksomhet. Det ble stille. «Dette er min koffert». Jeg åpnet kofferten og presenterte innholdet. Jeg tok frem en mindre koffert og åpnet denne. Inni var ipaden med filmen fra lekestunden med plastfiskene. Jeg tok frem en enda mindre koffert som inneholdt en iPhone med filmen der min sønn fisket og barnas sang. Til slutt holdt en ansatt opp projektoren på meg med fiskene som svømte på skjorten min. Vi satte projektoren på det hvite stoffet inni kofferten og flyttet den så over på barna. «Se! Fisken svømmer på magen til Lotta». Innimellom flettet jeg inn alle de andre elementene oppi kofferten.

Om barna satt stille? Javisst! De var super- engasjerte, bekreftet, kom med små gledeshyl over gjenkjennelsen og oppførte seg bedre enn jeg hadde håpet på. Noen var riktig nok fremme for å ta på alt det fine og magiske et par ganger, men det er bare et uttrykk for 2 åringens ønske om å ta på alt som er spennende! 


Tilbakemeldingene fra Universitetslektorene var veldig positive «For en skapende måte du har integrert IKT i forestillingen på! For et flott bilde på fellesskapet, da alle bildene av barna var i samme båt og dere skulle legge ut på reise sammen! For en flott måte å legge opp en forestilling for denne målgruppa på! Vi er inspirert!»

Om jeg har brukt opp all ubundne tid og mye, mye mer? JA! Men jeg tenker heller sånn: Det tok litt tid å forberede, men så har jeg også denne kofferten med gjennomarbeidet innhold, resten av min karriere!                          

6. aug. 2018

Barnehagens digitale praksis - nytt barnehageår.

Fra Skårungen barnehage har vi fått noen sommertanker om den digitale praksisen i deres barnehage. Veronica skriver: 

Før sommerferien ferdigstilte jeg infoheftet til neste år for min avdeling. Og under denne prosessen så jeg mangler på hvordan vi beskriver arbeidet med det digitale. Men vi fikk det og inn, og jeg fikk det inn i infoheftet for barnehagen. Så kommer sommerferien, jeg tar masse bilder, bruker Instagram og Snapchat aktivt og har hele tiden i bakhodet hvordan jeg skal bruke det digitale sammen med barnehagebarna når jeg kommer hjem fra ferien og begynner å jobbe igjen?

Men, hva stresser jeg med? Jeg må heller tenke kreativt og tenke HVA er det digitale? Hver gang det kommer noe nytt som skal inn i barnehagen, blir alle litt småstresset og oppgitt. Enda mer som skal inn i hverdagen, puh!!! Og siden jeg er IKT-kontakt i barnehagen, får jeg litt ekstra press på meg. Vi har iPad i barnehagen, vi har Apple-TV, vi har projektor, telefoner og vi har datamaskiner (både vanlig PC og MAC). Men vi har også digitalt kamera som både tåler vann og som tåler et fall i bakken hvis vi er uheldige når barna bruker det. 
www.dubestemmer.no er det en musikkvideo hvor barna tar bilde av ulike ting og personer. Og hver gang de tar et bilde, spør de om lov. Så når søppelmannen kommer, og de spør, sier han: Selvfølgelig, men jeg skal ikke på Facebook. Det er en flott video, og 4-5 åringene i barnehagen kan ha et bevisst forhold til den. Men hva med 2-3 åringene? Hva med å la de ta bilder og spør om de får lov?

Rammeplanen sier: Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring (Rammeplanen, 2017, s. 44). La barna leke med et kamera, la de bruke kreativiteten sin på bilder og la de lære hvordan de bruker det. Også kan man strekke strikken litt lengre, og la de få lov til å skrive ut bilder og til og med bruke sine egne bilder på en app til iPaden og spille billedlotto. Og la de minste barna få lov til å prøve! Det skal hvertfall jeg!!! (og resten av gjengen min)

Ha en flott digital høst fra

Veronica i Skårungen barnehage

Det er DU som bestemmer from Utdanningsdirektoratet on Vimeo.

3. jul. 2018

Skapende aktiviteter med digitale verktøy

«Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn» -Rammeplan for barnehagens innhold.

Fra årets DAB konferanse har vi hentet noen gøye tips fra et innlegg fra Flatåsen Barnehage. Barnehagen har gjennomført et kunstprosjekt med toddlerne der det digitale møter det analoge. De sier: “Når det digitale brukes sammen med det analoge, får man kontraster og variasjon. Digitale medier kan være en del av barnas læringsmiljø om man bruker det på riktig måte, og kan bidra til barns utforsking og lek. Integrer bruken av digitale verktøy i resten av barnehagelivet – det gir barna et variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø.”


Paper Artist (app for IOS og Android)
Her er to apper som de synes er gode i kreativ lek og utforskning med de yngste barna:
  • Quiver-  Tegninger som blir "levende"
    Brukeren kan laste ned ulike fargeark-pakker, f.eks dyr, biologi, geografi og former. Det enkleste er å laste ned disse på en pc: www.quivervision.com og så lagre de tegningene du ønsker på din pc. Disse tegningene skrives ut på vanlig måte.
    Åpne Quiver-app’en på nettbrettet, og følg instruksjonene der. Tegningen vil oppleves i 3D på app’en, og den vil både bevege seg og lage lyd. Det er mange fargelegginspakker som er gratis, og et enda større utvalg om man betaler.
    Se hvordan dette fungerer her!  

     

  • Quiver  (app for IOS og Android) )
  • Paper Artist - bearbeiding av bilder En kreativ app der barna kan manipulere egne bilder og skape digital kunst. Enkel for barna å bruke. Se HER hvordan den fungerer!           

Se alle innleggene fra DAB 2018 her!

15. jun. 2018

Barn og IKT forenes i Hamretun Barnehage




Stor nysgjerrighet og interesse oppstod da gutt på 3 år fant eventyret Bukkene Bruse på egenhånd på nettbrett.
Det fantes en tid da ord som IKT, nettbrett og PC ikke kunne assosieres med det som barn opplevde i barnehagen. Disse begrepene hadde ikke noe med hverandre å gjøre. Slik er det ikke nå lenger. Vi i Hamretun barnehage har innsett at riktig bruk av teknologi kan være særdeles verdiskapende hos små barn, men det må balanseres.

 

Barn må lære verdien av samhold og sosial konvensjon men også kjenne hvordan utfordringer føles på kroppen. Barnehagen er et av de første stedene barn får slike erfaringer i livet. Barna møter kaldt vær og regn noen dager, men sol og glede andre dager. Barn leker, stifter bekjentskap og lojalitet, men lærer også å takle utfordringer som uenigheter og konfliktløsning i barnehagen. Alle disse opplevelsene er med på verdiskaping som vil følge dem gjennom livet.


Barna i Hamretun introduseres for enkel IKT for å lære språk, regne, fargelegge, skrive og tenke logisk. Disse lærdommene presenteres gjennom apper utformet som underholdning og lek, og vi ser at dette stimulerer sanser og en selvstendig tankegang på nye og spennende måter.


Men IKT har også fått innpass i det som skal være med på å forme barn. Basiskunnskaper om teknologi hos barn er viktig fordi vi ser at teknologi vil være en større og større del av hverdagen når de blir voksne, og fordi det digitale er med å beriker mange prosesser, også i barnehagen. Det er for eksempel lettere å bruke Google, når vi skal finne ut hva slags maur det er som kryper på sandkassekanten, enn det er å finne leksikon i hylla inne. Dette er bare ett eksempel på en kompetanse som fort blir nyttig inn i skole og utdannelse.  

Vi voksne i barnehagen er ikke superteknologiske, og det er kanskje like bra? Derfor har vi valgt å spørre barna om hjelp. Og den hjelpen er det lett å få. Barna kan mange ting som er nyttig for oss voksne og det gir mye læring for barn, om seg selv og om IKT. Men også om det å være delaktig, bli bedt med på råd og at din stemme blir hørt. dette er viktige byggesteiner for demokratiet rett og slett!

Gutt på 4 fikk mobil og valgte umiddelbart å fotografere en vakker sjøstjerne_
 

25. mai 2018

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten


En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling  representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. 

En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. 

Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen».
Tips til bearbeiding av nedskrevne fortellinger fra barnehagehverdagen:
  • Er fortellingen lang, så se om den potensielt rommer flere fortellinger. Tenk korte sekvenser.
  • Prøv å se hva det gjør for historien at personene bytter kjønn. Hvilke refleksjoner gjør vi oss hvis det handlet om en gutt? Gjør vi oss andre tanker enn hvis det handlet om ei jente? Kan det gi nye refleksjoner hvis vi endrer den voksnes rolle i historien til å handle om en barnehagelærer i stedet for en assistent? 
  • Gi deltakerne i fortellingen navn, men ikke bruk deres egne. Skriv alder på de voksne i parantes, og rolle når det er voksne. Ikke bruk jeg-person i historien men skap en distanse ved å lage et fiktivt navn.
  • Ta bort generaliserte eller lukkede beskrivelser (Eks. «førte henne inn i leken igjen», «samlet barna», «fikk roet situasjonen» osv). Forsøk å åpne beskrivelsen ved å skildre ytterligere «hvordan» noe foregår og gjøres (kroppsutrykk og kroppsholdninger, direkte tale, materialbruk osv.)
  • Unngå adjektiver som beskriver eller fortolker indre følelser, intensjoner og tankeliv, samt generaliserende beskrivelser som: «han pleier jo alltid», «hun var trist», «de hadde kranglet i leken ute før på dagen» osv.
  • Prøv å lete etter kompetente barn i praksisfortellinger. Det ser ut som at det er lett å finne historier om kompetente voksne med en god praksis, men barnas opplevelser og mestring er jo målet med vår praksis.

TRØSTE 

Barna leker inne på avdelingen. Under leken faller Trine (1) på gulvet. Hun setter seg opp på knærne og roper: “Ida!”. Ida (2), løper bort, tar Trine i hånda og hjelper henne opp på beina. “Trøste? sier Ida og kikker bort på Trine”.  Trine nikker. Ida gir henne en stor klem før de tusler bortover gulvet sammen.
#FLiK verdiene #livsmestring og helse  #bærekraftig utvikling #barn og barndom 

Hvorfor jobbe med praksisfortellinger?

Verdien av å arbeide med praksisfortellinger, er at de er «ladet» med verdier og perspektiver på tematikk som berøres. Målet med å skrive praksisfortelling er å åpne for nye, alternative og nyanserte tolkninger av barn, ansatte eller foreldre. Desto rikere skildringer gjøres, desto mer nyansert forståelsesramme får vi å jobbe med. 

I Kristiansand kommunes nye mal for årsplan er praksisfortellinger lagt inn som en illustrasjon av hvordan verdiene i rammeplanen (og FLiK) kommer til uttrykk i barnehagens hverdag. Historien over er et eksempel på hvordan en slik fortelling kan være. 

27. mar. 2018

Mobbing er som en motor....

Se og hør Helle Rabøl Hansen, Phd. fra Århus Universitet forklare hvordan ny forskning ser på mobbing. De siste årene har forskning ført til et nytt syn på mobbing, blant annet fra vårt eget forskningsforløp Hele barnet - hele løpet.

Nå vet vi at mobbing ikke skyldes enkeltbarn, men kulturen i de felleskaper barnet inngår i. Det handler om å bygge opp trygghet og toleranse i barnegruppa. Dette er voksnes ansvar og oppgave i både barnehage og skole! 


Om mobning ved Helle Rabøl Hansen from Mary Fonden on Vimeo.