Vi er snart i midten av juni. Som vanlig er dette siste innspurt av et barnehageår. Ellers er det også mye som ikke er vanlig. For det første er vi blitt en ny kommune. I løpet av høsten brukte vi mye tid på å forberede oss på sammenslåingen. Vi har tatt med oss ulike kulturer og strukturer fra hele barnehagefeltet i våre tre gamle kommuner og fra 1. januar 2020 ble vi samlet. Det har vært små og store endringer for oss alle. Rammeverket for kvalitet og mestring er vårt faglige fundament og vi har økt fokus på hvordan vi sammen med andre skal løse samfunnsflokene våre knyttet til barn i sårbare og utsatte situasjoner.
Ledergruppa i Oppvekst og den nye staben hadde formelt vært i sving i to og en halv måned, da vi plutselig skulle stenge barnehagene 12. mars. Fra da var vi alle i en helt ny situasjon som vi aldri hadde vært i før. Vi fikk nye ord som koronasveis, koronafast, søringkarantene, sjokkdigitalisering, hytteskam og flyskam. Plutselig måtte alle leve livene sine på en annen måte enn vi var vant til. I tillegg fikk vi stadig nye og skremmende tall på smitte, alvorlige tilfeller og dødsfall i forbindelse med korona gjennom media. Mange var usikre og redde for seg selv og sine nærmeste. Vi fikk informasjon og veiledning fra nasjonale og lokale myndigheter, men i mange tilfeller endret mye seg svært raskt.
Barnehagene har hele tiden gitt omsorgstilbud til barn som har hatt behov for det ut fra foresatte i samfunnskritiske funksjoner og ut fra andre særskilte behov. Noen ansatte og ledere var altså på jobb og andre på hjemmekontor i den første tiden etter nedstengningen. Det var mange avklaringer å ta rundt dette med omsorgstilbud. Hvem hadde krav på dette, hvor stort skulle dette omsorgstilbudet være og hvordan skulle dette organiseres i barnehagehverdagen for å kunne ivareta et godt smittevern? Det ble i gjennomsnitt gitt omsorgstilbud til 5-7 barn i hver barnehage i perioden. Dette ble organisert og gjennomført på en fantastisk måte. Barna ble møtt av voksne som først og fremst gav omsorg og nærhet, men også et godt smittevern.
På hjemmekontor og på digitale møter har mange hatt en formidabel faglig oppdatering, fått tid til plan- og dokumentasjonsarbeid, medarbeidersamtaler for å nevne noen eksempler. Lederne har laget opplegg og pedagoger, fagarbeidere og assistenter har brukt tiden godt. For mange har nå de digitale verktøyene våre blitt mer tilgjengelige og enkle å bruke. Det enkelte barn og familie ble også jevnlig kontaktet av barnehagene- hvordan var hverdagen uten barnehagen? Savnet de vennene sine? Noen spilte også inn samlingsstunder og andre filmsnutter som ble gjort tilgjengelige for barna og familiene.
Vi har gjennom disse månedene fått en smitteveileder og to revideringer som alle har ført til at man må informere og organiserer hverdagene på nytt. Det er lov å være sliten nå! Men så er det også mange som sier at det har vært motiverende å se alt man kan få til! Denne nye situasjonen har lært oss å endre og hive oss ut i det ukjente på nye måter. Dette må vi ta med oss videre!
Her er en liten praksisfortelling fra en fagarbeider i en av Kristiansands-barnehagene som tikket inn her en dag:
En førskolegutt på samme avdeling, men fra en annen kohort, spurte om den ansatte hadde en hvit plastpose? «Nei, men trenger du en?», var svaret. Gutten sa så ja og oppfølgingsvaret var «Hva skal du bruke den til da?». «Hvis du hadde hatt en sånn pose kunne du tatt den på hodet ditt, så kunne jeg ha klemt deg». Den ansatte svarte så: «Har du like lyst på å klemme meg, som jeg har til å klemme deg?». Gutten svarte da: «Ja, det har jeg.»
Nå er kohortene utvidet og vi kan klemme enda flere. For i barnehage skal vi gi hverandre klemmer! Men det fineste her var dialogen disse to imellom. Vi har alle savn og følelser i denne korona-tiden. Disse to klarte i dette øyeblikket å sette ord på sine akkurat der og da.
En stor takk til alle ansatte og ledere i Kristiansands-barnehagen for innsatsen, omsorgen, planleggingen og gjennomføringen av hverdagene for alle barn og foresatte i denne korona-tiden.
Ledergruppa i Oppvekst og den nye staben hadde formelt vært i sving i to og en halv måned, da vi plutselig skulle stenge barnehagene 12. mars. Fra da var vi alle i en helt ny situasjon som vi aldri hadde vært i før. Vi fikk nye ord som koronasveis, koronafast, søringkarantene, sjokkdigitalisering, hytteskam og flyskam. Plutselig måtte alle leve livene sine på en annen måte enn vi var vant til. I tillegg fikk vi stadig nye og skremmende tall på smitte, alvorlige tilfeller og dødsfall i forbindelse med korona gjennom media. Mange var usikre og redde for seg selv og sine nærmeste. Vi fikk informasjon og veiledning fra nasjonale og lokale myndigheter, men i mange tilfeller endret mye seg svært raskt.
Barnehagene har hele tiden gitt omsorgstilbud til barn som har hatt behov for det ut fra foresatte i samfunnskritiske funksjoner og ut fra andre særskilte behov. Noen ansatte og ledere var altså på jobb og andre på hjemmekontor i den første tiden etter nedstengningen. Det var mange avklaringer å ta rundt dette med omsorgstilbud. Hvem hadde krav på dette, hvor stort skulle dette omsorgstilbudet være og hvordan skulle dette organiseres i barnehagehverdagen for å kunne ivareta et godt smittevern? Det ble i gjennomsnitt gitt omsorgstilbud til 5-7 barn i hver barnehage i perioden. Dette ble organisert og gjennomført på en fantastisk måte. Barna ble møtt av voksne som først og fremst gav omsorg og nærhet, men også et godt smittevern.
På hjemmekontor og på digitale møter har mange hatt en formidabel faglig oppdatering, fått tid til plan- og dokumentasjonsarbeid, medarbeidersamtaler for å nevne noen eksempler. Lederne har laget opplegg og pedagoger, fagarbeidere og assistenter har brukt tiden godt. For mange har nå de digitale verktøyene våre blitt mer tilgjengelige og enkle å bruke. Det enkelte barn og familie ble også jevnlig kontaktet av barnehagene- hvordan var hverdagen uten barnehagen? Savnet de vennene sine? Noen spilte også inn samlingsstunder og andre filmsnutter som ble gjort tilgjengelige for barna og familiene.
Den 20. april åpnet vi så barnehagene igjen. Den første smitteveilederen vår kom. Mange av oss fikk lære et nytt begrep: kohorter. For de som kunne det fra før, hadde enten hørt om det i forbindelse med forskning eller i Asterix. Igjen krevde dette planlegging og organisering i den enkelte barnehagen. Lederne måtte sørge for god informasjon og medbestemmelse rundt dette arbeidet- både i forhold til foresatte, tillitsvalgte og verneombud. Nå skulle alle ansatte tilbake til jobb. Dette krevde også mange avklaringer i forhold til om man selv eller nær familie var i risikogrupper og om man kunne gå på jobb.
Oppstarten gikk fint. Alle var på sin måte med å bidra og brettet opp armene. Vi fikk mulighet til å vurdere redusert åpningstid. Smittevernet kom først! I de første ukene var det et svært stramt opplegg. I veldig mange kohorter var det en voksen som ikke fikk tatt pauser, ja nesten ikke fikk gått på do i løpet av 6,5 time. Dette gikk seg også til etter hvert som vi ble tryggere på smittevern og hvordan vi kunne hjelpe hverandre på en sikker nok måte. Vi fikk raskt en høy deltakelse blant barna, men vi måtte ha ekstra fokus på flerspråklige familier med tanke på informasjon om oppstart og smittevern.
Det har kommet inn utallige praksisfortellinger på hvordan disse små kohortene har fungert. En stram kohortinndeling har vært bra for mange barn. Det meldes om at barn som har virket utrygge, har blomstret i disse små gruppene. Barn som har vært urolige, har en større konsentrasjon og ro til å leke og være sammen med vennene sine. Det at en voksen har hatt «sin» gjeng med barn har vært krevende, men det rapporteres om at dette også har ført til en opplevelse av å kunne se, være sammen med og tett på den enkelte barn i større grad enn i vår «vanlige» barnehagehverdag. Nå er vi tilbake til ordinær åpningstid. Hvordan kan vi ta med oss de kvalitetene og erfaringene vi har gjort oss i disse små gruppene i det videre arbeid vårt? Vi vet at mange allerede er i gang med å planlegge nye måter å organisere dagene på, både med gruppeinndelinger og endringer i møtevirksomheten vår. Dette skal vi sette på agendaen i slik at vi kan dele og lære av hverandre.
Oppstarten gikk fint. Alle var på sin måte med å bidra og brettet opp armene. Vi fikk mulighet til å vurdere redusert åpningstid. Smittevernet kom først! I de første ukene var det et svært stramt opplegg. I veldig mange kohorter var det en voksen som ikke fikk tatt pauser, ja nesten ikke fikk gått på do i løpet av 6,5 time. Dette gikk seg også til etter hvert som vi ble tryggere på smittevern og hvordan vi kunne hjelpe hverandre på en sikker nok måte. Vi fikk raskt en høy deltakelse blant barna, men vi måtte ha ekstra fokus på flerspråklige familier med tanke på informasjon om oppstart og smittevern.
Det har kommet inn utallige praksisfortellinger på hvordan disse små kohortene har fungert. En stram kohortinndeling har vært bra for mange barn. Det meldes om at barn som har virket utrygge, har blomstret i disse små gruppene. Barn som har vært urolige, har en større konsentrasjon og ro til å leke og være sammen med vennene sine. Det at en voksen har hatt «sin» gjeng med barn har vært krevende, men det rapporteres om at dette også har ført til en opplevelse av å kunne se, være sammen med og tett på den enkelte barn i større grad enn i vår «vanlige» barnehagehverdag. Nå er vi tilbake til ordinær åpningstid. Hvordan kan vi ta med oss de kvalitetene og erfaringene vi har gjort oss i disse små gruppene i det videre arbeid vårt? Vi vet at mange allerede er i gang med å planlegge nye måter å organisere dagene på, både med gruppeinndelinger og endringer i møtevirksomheten vår. Dette skal vi sette på agendaen i slik at vi kan dele og lære av hverandre.
Vi har gjennom disse månedene fått en smitteveileder og to revideringer som alle har ført til at man må informere og organiserer hverdagene på nytt. Det er lov å være sliten nå! Men så er det også mange som sier at det har vært motiverende å se alt man kan få til! Denne nye situasjonen har lært oss å endre og hive oss ut i det ukjente på nye måter. Dette må vi ta med oss videre!
Her er en liten praksisfortelling fra en fagarbeider i en av Kristiansands-barnehagene som tikket inn her en dag:
En førskolegutt på samme avdeling, men fra en annen kohort, spurte om den ansatte hadde en hvit plastpose? «Nei, men trenger du en?», var svaret. Gutten sa så ja og oppfølgingsvaret var «Hva skal du bruke den til da?». «Hvis du hadde hatt en sånn pose kunne du tatt den på hodet ditt, så kunne jeg ha klemt deg». Den ansatte svarte så: «Har du like lyst på å klemme meg, som jeg har til å klemme deg?». Gutten svarte da: «Ja, det har jeg.»
Nå er kohortene utvidet og vi kan klemme enda flere. For i barnehage skal vi gi hverandre klemmer! Men det fineste her var dialogen disse to imellom. Vi har alle savn og følelser i denne korona-tiden. Disse to klarte i dette øyeblikket å sette ord på sine akkurat der og da.
Tiden «under koronaen» har også styrket samarbeidet mellom de private barnehagene og kommunen. Vi har delt informasjon og dere har vist tillit tilbake ved å lytte og ofte forholde dere til hva kommunen gjør, delt erfaringer og gitt nyttige innspill.
En stor takk til alle ansatte og ledere i Kristiansands-barnehagen for innsatsen, omsorgen, planleggingen og gjennomføringen av hverdagene for alle barn og foresatte i denne korona-tiden.
Lykke til med innspurten av dette litt annerledes barnehageåret!
En riktig god sommer ønskes til dere alle! Håper dere alle får gode stunder sammen med deres nære, masse sol og ellers får fylt dagene med akkurat det som ønskes. Det er dere alle vel unt!
Beste hilsen fra Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad, leder for barnehagemyndigheten Svein Tore Kvernes og kommunalsjef barnehage Eva Hauger Gjersvold
En riktig god sommer ønskes til dere alle! Håper dere alle får gode stunder sammen med deres nære, masse sol og ellers får fylt dagene med akkurat det som ønskes. Det er dere alle vel unt!
Beste hilsen fra Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad, leder for barnehagemyndigheten Svein Tore Kvernes og kommunalsjef barnehage Eva Hauger Gjersvold
Kommentarer
Legg inn en kommentar