Gå til hovedinnhold

Oppstart av nytt barnehageår 2023

Da er de fleste av oss i gang igjen etter sommerferien. Barnehagene starter opp med nye barn og uten de barna som var en del av grunnstammen i vårens barnegrupper. De kommunale barnehagene har innført en ny rutine for oppstart som skal gjelde fra i høst, også kalt foreldreaktiv tilvenning. Rutinen innebærer blant annet tilrettelegging for 2-3 besøk i barnehagen før sommeren og at foreldrene er tilgjengelige for barnet sitt hele første uka under oppstarten. Det er også gitt råd for ukene videre og hva som kan være gode praktiske tilnærminger til avskjed og henting og det legges stor vekt på foreldrenes betydning for en god overgang. Her kan du lese mer om kommunal rutine for oppstart!


FUB (foreldreutvalget for barnehager har noen gode råd til foreldre om oppstarten. Les mer på FUB om oppstart i barnehagen her! 

Oppstartsamtalen

Den første foreldresamtalen er viktig for å etablere en god dialog med foreldrene. I vår egen språkstandard ligger noen punkter til bruk i denne samtalen. Noen barnehager vil kanskje bruke det skjemaet som er laget på bakgrunn av punktene, andre vil bruke punktene til å kvalitetssikre egne ordninger de allerede har god erfaring med. 

For de flerspråklige barna er den første foreldresamtalen utvidet til en samtale om "barnets språkhistorie". Hensikten med denne samtalen er å kartlegge det flerspråklige barnets språkferdigheter både på norsk og på morsmålet. Her er det du trenger for å gjennomføre denne samtalen!

Nytt fra Udir dette barnehageåret! 

Udir legger ut nye ordninger som trer i kraft og nyheter som kan være aktuelle for barnehagene om nytt barnehageår på egne sider. Disse oppdateres ut august og du finner de her! 

Teams! 

HUSK også at barnehagen må bli lagt til på TEAMS som er vår foretrukne kanal for å dele informasjon, presentasjoner og andre dokumenter. Be om å bli lagt til hvis barnehagens leder ikke er det allerede. 

God oppstart! 

Labels:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Legg inn en kommentar
Les mer

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20
Legg inn en kommentar
Les mer

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis
Legg inn en kommentar
Les mer