Gå til hovedinnhold

CLASS for PPT på Jegersberg gård

Det er en varm sommermorgen og ferien er i vente. Siste innspurt er i gang for de 14 deltakerne som snart skal inn i konferanselokalene på Jegersberg Gård for å lære mer om observasjon i barnehagen. De aller fleste her har rikelig med erfaring fra observasjoner av enkeltbarn. Nå skal de også sertifiseres for å observere de voksne i arbeid med barn. 

Målet er å jobbe enda mer systematisk, rettet mot læringsmiljøet. Et eget team er iverksatt for å jobbe med læringsmiljøsaker og hele tjenesten er kartlagt med tanke på at alle rådgivere og utviklingsveiledere skal sertifiseres som CLASS- veiledere. Noen har dette fra før og 19. og 20 juni var 14 stykker i gang med kurs i det verktøyet som er tilpasset barnehage (Pre-K). Det er R-Bup som står for kursing og legger tilrette for sertifisering. R-bup har også ledet arbeidet med prosjektet Trygg før tre, der CLASS ble brukt som en av pilarene for å undersøke de ansattes tilnærming for å fremme barns trygghet, trivsel, læring og språkutvikling i barnehagehverdagen.

CLASS står for Classroom Assessment Scoring System og er en observasjonsmetode som bygger på anerkjente teorier om gode læringsmiljø. Metoden ble utviklet for å skape felles språk og mål på ulike sider ved omsorgs- og læringsmiljøet til barn i barnehagen. Observasjonene måler kvaliteten på samspillet mellom ansatt og barn på gruppenivå. Det er med andre ord de voksne som skal observeres i arbeid med barna. Potensialet i metoden ligger i den veiledningen som gjøres i barnehagen i etterkant av observasjonene som på sikt bidrar til profesjonsutviklingen. 

Foreleser

Kurset går over to dager og skal etter endt undervisning føre til sertifisering som CLASS observatør. 


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis