Gå til hovedinnhold

God jul til flotte barnehagefolk!

 

Plutselig er vi på oppløpssida, og det er kun få dager igjen til julaften. Desember fyker av gårde, hvert eneste år. Barnehagefolk er heldige, iallfall de som liker jul, for  julemåneden er veldig hyggelig, med pepperkaker, klementiner, julemusikk, dorullnisser, Lucia-feiring og grøtfest om hverandre. Selve målet med desember er å bygge forventning og skape julestemning, det er sannelig ikke alle som har en så gøy jobb!

Så vet vi jo alt det andre. Vi vet at 2022 var det året alle faktisk fikk Covid, noen opptil flere ganger, og vi vet at sykefraværet har vært krevende gjennom hele året, selv om pandemien offisielt er over. Med mange vikarer og lite stabilitet kan det være krevende å skape gode rammer for barnehagedagene, og følelsen av utilstrekkelighet kan være faretruende nær. 

Det er utfordrende tider vi lever i, og selv om frykten for Covid har sluppet taket, har vi fått erfare krig i Europa, flyktninger i barnehagene, og vi vet at stadig flere barnefamilier sliter med å få endene til å møtes. Den store juleaksjonen som barnehagene hjalp Fvn med å få til, vitner om hjertevarme og hjelpevilje, og engasjement for at alle barn skal få gode levekår. 

Barnehagefolk klarer å få til mye! - selv under krevende forhold. Gjennom året har vi hørt mange gode praksishistorier og sett spennende prosjekter ta form sammen med barna. Fleksibilitet og løsningsvilje kjennetegner dem som jobber i barnehagene. Personalet vet at barndommen er her og nå, og står på hver eneste dag for å bygge gode relasjoner, gi hvert eneste barn det de trenger av omsorg og støtte. På samme tid skal dagene  fylles med spennende innhold, gi barna inspirasjon til lek og aktivitet, og innimellom er det tøft å få til alt. 

Nå er det straks en liten pustepause, den er nok svært velkommen! -og selv om jula ikke er av det lengste slaget i år, så håper vi alle får noen dager å kose seg på. Vi trenger noen dager i le, med hyggelige folk,  god mat og hvilepuls. Eller alene, med ei god bok, og kanskje en tur i skogen, -det er mange måter å lade batterier på. 

Vi i barnehagestaben ønsker alle ei riktig god jul, fylt med alt dere liker aller best, i pysj eller paljett. Takk for god innsats i 2022, og vi gleder oss til fortsettelsen!

 

Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis