Gå til hovedinnhold

Kvalitet i barnehagen - vennskap og lek

Rekomp- Barnehagenettverket 24.11.22 handlet om kvalitet i barnehagen. Det gjør for så vidt alle nettverkene våre i en aller annen form, men denne gangen hadde vi kvalitet som overskrift. Kvalitet i barnehagen, hvilken betydning har det? Hva sier forskningen og hvordan jobber barnehagene med kvalitet? Der fikk vi praksiseksempler fra Trollhaugen barnehage og Lindtjønn- og Rødhette FUS barnehager. Eva Mila Lindhardt, UiA, viste blant annet til GoBaN prosjektet og Børhaugutvalgets rapport for å ramme inn betydningen av kvalitet. Alle vet vi at gode barnehager er bra for barn, og forskningen understøtter det, men det er også sånn at mindre gode barnehager i beste fall IKKE gjør en forskjell for barns utvikling, hverken den ene eller andre veien. 

Med topp oppmøte og kaos i gruppeinndelingen, kunne vi konstatere at alle barnehagene hadde prioritert hardt for å få med seg dette nettverket. Vi ønsker alle å utvikle kvaliteten i barnehagen, og vi behøver jo ikke være dårlige for å ønske å bli bedre. 

Etter lunsj så vi filmen STORE SMÅ MENNESKER, som snart kommer på NRK. Filmen følger to barn i barnehagen gjennom et år og gir barnehageansatte mange gjenkjennelige situasjoner å reflektere over. Sentralt i filmen er barns vennskap. Det er laget et læringsopplegg som kalles kunnskapsreise med bakgrunn i filmen der barnehageforskere som Anne Greve og Ingrid Lund deltar sammen med ansatte og foreldre i barnehagen. 

Det handlet også om vennskap og lek i Trollhaugen barnehage sitt praksisinnlegg. De viste blant annet til trivselsmonitoren som er utviklet på Dronning Mauds Minne Høyskole. Dette er et digitalt verktøy med en del spørsmål for å sikre barns medvirkning og få tak i barnas egne opplevelser om kvaliteten i barnehagen. Kjersti stilte seg også tilgjengelig for de som ønsker å vite mer om denne måten å samtale med barn på. 

Fra Lindtjønn og Rødhette fikk vi innsikt i hvordan de driver prosjektarbeid og at denne formen ble utviklet på bakgrunn av at kvaliteten på avdelingene var ujevn, med mye vikarer og nye ansatte var det behov for å sette innholdet i barnehagen inn i system. Nina Augland og Siw Omdal Bergersen fremhevet betydningen av fokus på innholdet i barnehagen: "Hvor forsvant innholdet i barnehagen?​ Har vi blitt så opptatt av å bygge relasjoner, og definere læringsmiljø at vi har glemt selve innholdet i barnehagen ?​ Vi må aldri glemme det kreatives kraft som fellesskap, og som inspirasjon til lek. Prosjektene skal inneholde element av drama, musikk og forming da det skaper noe sammen er godt og inspirerende. Mange barn mangler felles referansepunkt for leken, og her er prosjektarbeid gull." 

Nettopp fag og innhold fremholdt også våre tre partnere fra UiA, Elin Arnesen, Eva Mila Lindhardt og Birgitte Nordbø i vår aller første "Live Podcast" - som ikke finnes på opptak:-) Men det har vi nå utfordret de på. Vi ønsker oss digitale ressurser til bruk i barnehagens kvalitetsarbeid! 


Kommentarer

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis